Alt det skapte er din neste!

Pave Frans’ viktige skriv Laudato Si’ og Laudate Deum. Tanker fra p. Ragnars preken.

Vi feirer i dag gladsøndag, Lætare. Nå er vi midt i fastetiden. Vi får en liten pause før fastetiden intensiveres.

I dagens evangelium hører vi hvor stor Guds kjærlighet er. Det kan vi ikke fatte. “Ja, så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn til pris – for å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie.” (Joh 3,16).

Denne lille setningen sier alt om Kristendommen. Men det er et mysterium. Vi kan ikke begripe det.

Men vi kan spørre oss: Hva slags effekt har Guds kjærlighet på mitt liv? Og så kan vi leve ut fra det vi har erkjent. Dette ville da ha innvirkning på mine måter å tenke på og ikke minst på mine måter å handle på.

I dag markerer vi pave Frans’ store encyklika Laudato Si og hans siste Laudate Deum. Pave Frans er veldig tydelig på at hvis vår tro var ekte, ville den vise seg i handling.

Begge pavens brev er et viktig, viktig budskap! For oss og for skaperverket.

Vår plass i skaperverket er gitt oss av Gud. Uansett hvor vi har blitt plassert – ingen er overflødig!

Hele skaperverket bærer budskap om Guds kjærlighet. Vi er en del av noe mye større. Vi er ett med alt. Pave Frans bruker gjerne uttrykket ‘Universell kommunion’.

Elsk Gud og elsk hverandre. Alt det skapte er din neste. Hvis du elsker Gud og ikke skaperverket, da er din kjærlighet ikke ekte. Det gjelder også omvendt.

Vi alle er kalt til hellighet, til å leve i harmoni med alt det skapte. Det ligger i vår DNA. Det er faktisk mot vår natur å skade skaperverket. Vi er helt avhengig av det.

Hva altså er vår respons på Guds gave? Måtte Gud gi oss nåde til å være en kjærlighets apostel!

Laetare

Lætare

(midtfasteglede)

Vi er halvveis igjennom

varmen banker i påskeeggene

vår glede er bare en rosa demring

fremdeles sitter spor av aske

i vår panne

vi skjelner ennå ikke i mørket

morgenrødens blad

i svarttrostens gule nebb

                                    Jan Erik Rekdal

           Fra samlingen Oppstandelse Nærvær, 1985

Med vennlig tillatelse fra J. Rekdal.

Ukens pave Frans

Vær på vakt mot stoltheten

Stolthet er “den store dronningen” av alle lastene. De som gir etter for denne lasten er langt fra Gud, og det krever tid og stor innsats å komme bort fra denne ondskapen, mer enn noen annen kamp som den kristne er kalt til.

Pave Frans, mars 2024

Foto: CNS Photo/Lola Gomez
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Mitt hjerte, et tabernakel for Gud

Skap rom, jag noe av dine indre pengeveksler på dør. Tanker fra p. Ragnars preken

I dag hører vi om Jesus og pengevekslere i templet. Vi møter en Jesus som skaper en stor skandale. Jesus blir skikkelig irritert og velter pengevekslernes bord. Enda verre, han driver dem ut av templet.

Hva var så galt med disse pengevekslerne? De etterkom jo kun et behov som de fromme jødene som kom til templet, hadde. Pilegrimene trengte mynter de kunne betale dyrene med som de ville ofre. Det var kun tillatt med templets egen valuta, derfor måtte de veksle sine (romerske) penger.

I templet ble tusenvis av dyr slaktet. Dette skulle om kort tid bli overflødig, siden alle disse offerdyrene skulle bli erstattet av Jesus selv. Men det visste jo verken pengevekslerne eller folk som kom til templet for å ofre. Det visste ikke engang disiplene. Eller de ville ikke vite. Jesus hadde prøvd flere ganger å fortelle dem det.

Denne evangeliehistorie handler om forventningene som ikke blir møtt. Jesus trosser dem. En korsfestet Jesus passer ikke inn i bildet. En lidende Gud passer ikke inn i et Gudsbilde av en nidkjær dommer.

Da er det godt å høre hva Paulus i den andre lesningen sier: For selv Guds dårskap er visere enn menneskene, og selv Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

Når vi ikke kan forstå hva som foregår, hvorfor Jesus må lide, hvorfor han må dø på et så brutalt vis, da er det en trøst å høre at selv Guds dårskap er klokere enn vi, at selv Guds svakhet er sterkere enn vi. Og konsekvensen av dette er: Stol på Gud!

Templet var utgangspunktet for den jødiske religionen. 70 år etter Jesu fødsel ble templet ødelagt, og jødedommen i sin opprinnelig form gikk i oppløsning. Det sier noe om templets viktighet.

Templet er møtestedet med Gud. Men! Jeg møter Gud på en plass som ikke er av sten. Det er mitt eget hjerte der jeg kan møte Gud. Mitt hjerte er et tempel, et tabernakel for Guds nærvær! Les dette gjerne om igjen og la det synke ned.

Derfor er det så viktig at det er rom der inne – i mitt hjerte. Jeg må eventuelt jage noe av mine indre pengeveksler på dør.

Vi trenger å stole mer på Gud. Gud vet mer om oss enn vi selv vet. Gud er alltid der. Stol på at Gud er ved vår side. Alltid.