Om kirken

St. Hallvard kirke er en katolsk sognekirke i Oslo katolske bispedømme.

Da St. Hallvard kirke ble vigslet 15. mai 1966, talte menigheten 1 000 sjeler. Med sitt store territorium, som også utgjør Norges tettest befolkede område, har dagens menighet (2010) ca 12 000 registrerte medlemmer, samt et stort antall uregistrerte brukere. Flesteparten av St. Hallvards sognebarn er første eller andre generasjons innvandrere og asylsøkere fra andre land og verdensdeler. Messene blir derfor feiret på både engelsk, polsk, vietnamesisk og tamil, i tillegg til norsk, for å dekke de største målgruppenes språklige behov.

I skrivende stund feires det opp til åtte messer i St. Hallvard kirke hver søndag. (Se messetidene på folderens bakside) I tillegg feires det også messer i Holmlia kirke og i Skoklefall kirke på Nesodden. En ny kirke planlegges oppført på Mortensrud, syd for Oslo sentrum. På hverdagene feires messen kl. 18.00 i sakramentskapellet. Før messen utstilles sakramentet for en halv times tilbedelse, samtidig som det også er mulighet for skriftemål på flere språk. I Mariamånedene (mai og oktober), holdes rosenkransandakter rett etter kveldsmessen, og i fastetiden holdes det korsveiandakter rett etter kveldsmessen.

HISTORIKK

Fra menighetens opprettelse i 1890 til 1954 ble menigheten betjent av sekularprester. I 1954 ble menighetens drift overdratt til fransiskanerne fra den nederlandske provins. Senere overtok fransiskanere fra Polen ansvaret for menigheten, før den i 2008 igjen ble betjent av sekularprester. Da den nye St. Hallvard kirke ble bygget, ble det også samtidig bygget et klosteranlegg for fransiskanerbrødrene. Dette er nå ombygget til presteleiligheter.

Kirkebygget ligger midt på Enerhaugen, omgitt av dens karakteristiske høyblokker. Både kirken og senere tilbygg er tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto. Bygget ble fredet av Riksantikvaren 29. januar 2012

Kirkens store og rikt befolkede sogn omfatter Oslo øst, og hele søndre Oslo. Det omfatter også kommunene Ski, Oppegård, Ås, Nesodden, og Frogn. Rundt 140 ulike nasjonaliteter er representert.(Groruddalen ble skilt ut som eget sogn i mars 2013.)

Kirkebygget på Enerhaugen ble prosjektert og satt i arbeid i 1959 etter initiativ fra de nederlandske fransiskanerne og biskop John Willem Gran. Kirken sto ferdig og ble vigslet på festdagen for den hellige Hallvard, Oslo bys vernehelgen, den 15. mai 1966.

Den hellige Hallvard levde på 1100-tallet, var av kongeslekt og bodde på gården Huseby i Lier, like nord for Drammen. I et forsøk på å redde en gravid kvinne som ville flykte fra noen menn som beskyldte henne for å ha begått tyveri, ble også Hallvard drept. Han ble skutt med tre piler og senket i Drammensfjorden med en kvernstein om halsen. Senere ble hans kropp funnet flytende med en stråleglans om seg, og levningene førtes til Oslo, ble “lagt i skrin” og helgenkåret. St. Hallvard har siden vært vernehelgen for Oslo by, og har plass i byvåpenet.

KONSTRUKSJONEN AV ST. HALLVARD KIRKE PÅ ENERHAUGEN

Arkitektene valgte å bruke grove materialer. Slik ble kirkebygget et moderne byggverk i murstein, glass og betong, preget av tidens arkitektoniske strømninger på kontinentet. Bygningen er et kvadratur, bygget rundt et sirkulært kirkerom. I tillegg et rektangulært kapell. Fra utsiden sees bare en solid masse av brent murstein, bortsett fra en hel vindusvegg på sørsiden, vendt mot fjorden. I 1993 ble et nytt tilbygg ferdigstillet. Det rommer menighetssal, kjøkken og Fransiskushjelpens kontorer. I det sørvestre hjørnet ligger menighetskontoret på bakkeplan, under den opprinnelige menighetssalen i annen etasje. Den sørvendte glassveggen av vinduer utgjør prestenes kontorer i første etasje, sogneprestens leilighet i annen, og kapellanenes leiligheter på tredje plan. Alt med flott utsikt utover sentrum av Oslo, Bunnefjorden, Bjørvika og Ekebergåsen.

Med kirkerommets sirkulære utforming har arkitekten ment å understreke messens samlende fellesskapsånd rundt alteret, som utgjør rommets sentrale og mest opphøyede punkt. Slik mener arkitektene å understreke Guds nærvær i menighetens midte. Gulvets gradvise stigning opp mot alteret forsterker dette inntrykket. Veggenes 3 graders utoverdreining gir bedre akustisk virkning. Ingen vinduer slipper lys inn i kirkerommet, bortsett fra inngangsdøren som består av et eneste stort glasstykke. Dette krever adskillige elektriske lyskilder for at prestene og menigheten skal få tilstrekkelig leselys.

Kirketaket vekker kanskje mest undring ved sin originalitet. Det faller ned i kirkerommet, som et skall av armert betong. Kuppelens utforming er ment å øke følelsen av intim atmosfære. Det kan virke som om Gud her bøyer seg ned til sine skapninger, til forskjell fra de klassiske kuplene som strekker seg opp mot himmelen og Gud. Kirken har mellom 300 og 350 sitteplasser, i tillegg er det omlag 70 sitteplasser i sakramentskapellet.

UTSMYKNING

Siden kirken opprinnelig ble betjent av fransiskanere (OFM), har kirkens utsmykning tradisjonelt båret preg av den fransiskanske spiritualitet og enkelhet.

Bak alteret henger en kopi av det bysantinske korset som talte til den hellige Frans i San Damianokirken i Assisi, utført av malerinnen Anne-Lise Knoff, sammen med studenter ved kunsthøyskolen i Buskerud. Korset ankom kirken den 5. oktober 1986.

Korsveiens 15 stasjoner er utformet av Herman Bongard.

En bronseskulptur av St. Hallvard, utført av den polske kunstneren Krzysztof Piotrobski, ble velsignet av biskop Bernt Eidsvig 29. april 2008.

I en vindusnisje bak alteret, skimtes en treskuptur av Frans av Assisi, denne er utført av billedhuggeren Ragnhild Butenschøn.

Madonnastatuen i passasjen mellom kirkerommet og sakramentskapellet var opprinnelig fra St. Hallvard kirke i Urtegaten. Denne ble i 2004 utsatt for vandalisme og måtte erstattes av dagens statue.

Maleriet på veggen bak alteret i kapellet er malt av Anne-Lise Knoff og har motiver fra Hedalen
stavkirke og sagnet om bjørnen som ble oppdaget i kirken etter svartedauden. Frisen med legendemotiver fra den hellige Frans av Assisis liv, er malt av malerinnen Liv Benedicte Nielsen.

Kristusfiguren i sakramentskapellet er opprinnelig fra Mexico. Den tilhuggede steinen ved inngangsdøren er et fragment fra den middelalderske Hallvardskirken i Gamlebyen.

I dåpskapellet sees foruten døpefonten i betong, fire bibelske relieffer, som er laget av den nederlandske fransiskaneren Renald Rats.