Første del av evangeliet beskriver hvordan Jesus gav mandat til disiplene om å forkynne Det Glade Budskapet om Guds kjærlighet, barmhjertighet, tilgivelse og frelse. Vi får også vite at Kirken trenger Jesus som sitt fundament og kilde til hennes autoritet. For Kirken er kun en ekte budbringer av Kristus når hun elsker ham og følger ham. Jesus gir apostlene myndighet til å tilgi synder i Hans navn. Han gir apostlene myndighet til å formidle Guds barmhjertighet til syndere – tilgivelse. Slik minnes vi på at den tydeligste måten å forkynne vår tro på den oppstandne Kristus, det er ved vår egen praktisering av barmhjertighet. Vi kan ikke være et levende kristent fellesskap uten barmhjertighet. Dersom vi ikke har barmhjertighet, da er vår feiring av Eukaristien bare et teater.
Det er dette som danner bakteppet for historien om den fryktløse Thomas som i sin kompromissløse ærlighet krever å se og fysisk ta på Jesus for å kunne tro. Thomas hadde ikke vært sammen med de andre disiplene da Jesus viste seg for dem. Resultatet var at han nektet å tro. Dette bør være en tankevekker for oss. Det er vanskelig å tro dersom vi ikke styrker oss i et Eukaristisk fellesskap (et fellesskap som vi nå på grunn av koronapandemien har levd uten i altfor lang tid). Når så Jesus viser seg for Thomas, så sier han: «salige er de som tror uten å se».
Historien om Thomas belyser hvor viktig tegn er for oss, men også hvor begrenset virkning tegnene har – spesielt når det gjelder tro. Thomas trengte bare å se. For oss er det å se umulig, så vi må forholde oss til det vi hører, som Paulus sier i sitt brev til Romerne: «Så kommer da troen av det budskapet en hører.»
Evangeliet viser oss hvordan troen gis på forskjellig vis til forskjellige mennesker:
- Kvinnene tror når de så den tomme graven
- Maria tror når Jesus kaller henne ved navn,
- Disiplene tror når de ser ham,
- Thomas sier han må røre ved sårene,
men det å se er likevel nok.
Thomas bruker den fornuft Gud har gitt og sier at han må ha bevis for denne ufattelige påstanden de andre kommer med om at Jesus har stått opp fra de døde. En kristen tro er ikke en tankeløs tilslutning til dogmer. Fornuften må også være med. Troen har solide røtter i det rasjonelle, og det er for å forklare og forstå at teologien og dogmene kommer oss til hjelp. For å si det på en annen måte: det er vår tvil som gjør at vi graver dypere og det er når vi graver dypere at vår tro styrkes.
Å tro uten å se er dagens virkelighet for oss alle. La oss be Gud, barmhjertighetens Far, om å åpne våre hjerter så vi kan ta imot hans guddommelige miskunn gjennom Den hellige ånd. La oss vende oss til ham i bønn, og be ham om å utøse sin barmhjertighet over oss og over hele verden.
La oss be om at hans barmhjertighet i oss er noe vi kan gi videre til andre.
La oss stole på Ham.