Tro er ikke en “vuggesang”, men en flammende ild (pave Frans)
Tro må vise seg i handling! P. Ragnars preken siste søndag
I evangeliet hører vi Jesus spørre disiplene: Hvem sier dere at jeg er?
Den lille gruppen har vandret nordover til Caesarea Philippi, et landelig og naturskjønt areal nær Jordans kilder. Det er kun dem, et trygt sted for å bekjenne sin tro.
Og Peter gjør det: “Du er Messias!” Her våger Peter det, i disse trygge omgivelsene. Det som skjer senere, vet vi nok.
Jesus vil vite hva hans disipler tror – og om de kan omsette sin tro til handling.
Vi bør ikke begrense vår tro til ‘grunnmuren’, altså stille bønn og kontemplasjon, messebesøk, kommunion og mottakelse av de øvrige sakramentene.
I fjor ropte pave Frans fra balkongen over Petersplassen under Angelusbønnen: “Tro er ikke en ‘vuggesang’ som luller oss i søvn, men snarere en flammende ild for å holde oss våkne og aktive selv om natten.”
Det finnes mange gode grunner for å være forsiktig. En flammende ild er farlig, den kan tenne på mer enn vi ville ønske oss. Men setter vi den under et glass, så dør den av mangel på oksigen.
Ilden er som kjærligheten. Den kan ikke holdes skjult, spesielt ikke om det handler om forelskelse.
Troen er som kjærligheten. Det er troens innebygde natur som viser seg i handling. La oss derfor være modig nok å uttrykke vår tro i handling!
