Høyt elskede, la ikke synden være herre over legemet, selv om det er døden underkastet, slik at dere adlyder alle dets begjær. Still ikke deres kropp i syndens tjeneste ved å gjøre den til redskap for uretten; men still dere til tjeneste for Gud, som mennesker som levende er vendt tilbake fra de døde, og gjør deres kropp til redskap for rettferdigheten. For synden skal sannelig ikke kunne herske over dere mer, såvisst som dere står, ikke under noen lov, men under nåde.

Paulus sier to flotte ting i lesningen: Still dere til tjeneste for Gud. Og: Vi står ikke under noen lov, men under nåde.

Står vi under Guds nåde, så er vi trygge. Vi kan droppe våre bekymringer og skrupler. Og vi er frie. Friheten er ikke slik ment at vi kan gjøre hva vi vil uten å ta hensyn til andre. Nei, det er en frihet som setter oss i stand til å tjene. Og denne tjenesten gir våre liv mening.

Teresa skrev en bok om bønn (Den indre borgen) som gjelder som et av mysticismens hovedverk. Fortere å lese og bedre å huske er hennes utsagn nedenfor:

Etter min mening er den indre bønnen
ikke noe annet
enn å dvele ved en venn
som vi ofte møter to ene –
simpelthen for å være sammen med ham
siden vi vet at han elsker oss.