Men enighet, der alle mener det samme, er noe helt annet en enhet. Det er vel i beste fall enfold. Enhet, derimot, er noe som eksisterer på tvers av uenigheter. På tvers av meninger. Et eksempel vi kan bruke er familien. Vi kan ikke velge vår familie – selv om vi til tider kanskje skulle ønske det. Våre søsken er og blir våre søsken uavhengig av hva de måtte mene eller gjøre. Våre foreldre er og blir våre foreldre uavhengig av hva de måtte mene eller gjøre. Våre barn er og blir våre barn uavhengig av hva de måtte mene eller gjøre. Familie ér og blir familie.
Det samme gjelder vår utvidede familie – vårt fellesskap – vår menighet. Vår menighet er et mangfold av meninger og kulturer. Og alle som virkelig kjenner katolikker vet at det som er grunnlaget for vår enhet er så absolutt ikke det at vi er enige i ett og alt. I snart 2000 år har vi katolikker kranglet teolog mot teolog, skole mot skole, nasjon mot nasjon…
Vi har kranglet om viktige ting og ikke minst de ikke fullt så viktige ting. Og noen ganger uten noen annen motivasjon enn det at det er verdt å krangle om, verdt å diskutere, verdt å snakke om. Så enighet er så absolutt ikke noe som nødvendigvis kjennetegner oss katolikker. Men hva er det da som er motivasjonen for vår enhet?
Svaret finner vi i vår annen lesning i dag. Det er Guds barmhjertighet og kjærlighet som binder oss sammen. Og det er kun Guds barmhjertighet som driver oss til å leve et sakramentalt liv. Hver gang vi går til skrifte eller til kommunion så forvandles vi. Vi åpner våre hjerter så Den Hellige Ånd kan virke i oss; binde oss sammen; gjøre oss ETT! Og dersom Guds kjærlighet bor i oss, da er det at vi er forskjellige ikke en trussel. Det at vi tenker forskjellig er ikke en trussel. Det at vi har forskjellige meninger om ting er ikke en trussel. Andres feil og mangler er ikke en trussel. Dersom Guds kjærlighet bor i oss, da ser vi enhet i mangfold. Og noen ganger i løpet av livet opplever vi noe som har så stor innvirkning på oss at det ikke bare forandrer hva vi gjør eller hvordan vi tenker, men også hvem vi er. Eller kanskje det er hver eneste gang vi mottar et sakrament?
Bilde: Fermingen september 2020, mangfoldet i vår menighet er stor