Og her finner vi den lille, men viktige forskjellen mellom Maria og Sakarja som skulle bli far til Johannes Døperen. Sakarja har også hatt erkeengelen Gabriel på besøk med budskap om at han og kona Elisabet skal få en sønn. Marias og Sakarjas bebudelse (Luk 1, 5-25) er fortalt som parallelle historier. Etter at Sakarja har lyttet til Gabriels forkynnelse, stiller også han bare ett spørsmål: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også langt oppe i årene.»
Det blir tydelig at Sakarja tviler på engelens gledesbudskap. Han blir derfor straffet med stumhet inntil sønnen Johannes blir født 9 måneder senere.
Maria tviler ikke. Hun svarer Gabriel: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt.» ‘Det skje meg’, på latin: Fiat! Dette lille ordet ‘fiat’ er så viktig at noen teologer skriver: Hele himmelen jublet, da Marias svar kom.
Marias tro på Gud er så stor at hun ikke setter sitt eget liv høyest. En ung ledig pike som ble gravid, risikerte å bli dømt til døden på denne tid.
Det er ennå ikke så veldig lenge siden her til lands og i andre land i Europa at unge kvinner som ble gravid, ble utestengt av samfunnet. De mistet all ære, anseelse og posisjon. Mennene måtte ofte ikke ta ansvar. Den dag i dag finnes det fortsatt steder og kulturer rundt om i verden hvor det er livsfarlig for en ung kvinne å bli gravid utenfor ekteskap. Hun kan bli dømt til døden for å ha ‘drevet hor’. Også her går mennene oftest fri.
Jeg ønsker oss alle at vi kan si til Gud ‘Det skjer meg som du har sagt.’ Vi ber det i hvert ‘Fader vår’: Skje din vilje. Hvor ærlig sier vi det? Vil vi ikke helst selv være i førersetet og ha kontrollen? En målestokk her kan være hvordan vi forholder oss til det som skjer. Som det ble formulert tidligere: Det er viktig å leve det som er, ikke det som vi ville ønske skulle være.