Dagens meditasjon over søndagens evangelium – Hvis hvetekornet ikke faller i jorden og dør…
Jesus sa: «Nå er timen kommet, da Menneskesønnen skal opphøyes i sin herlighet. Og sann mitt ord: Dersom hvetekornet ikke får falle i jorden og dø, er og blir det ett eneste korn; men dør det, bærer det rik frukt. Den som har sitt liv kjært, han forspiller det; mens den som lite akter sitt liv her i verden, han frelser det inn i det evige liv.
(Joh 12, 23-25)
Vi må dø, ellers bærer vi ikke frukt. Vi forblir alene, isolerte. Det å dø handler ikke bare om den fysiske døden i slutten av våre liv. Det er mange små døder underveis. Vi må ta avskjed fra kjære mennesker, fra alle slags planer og ønsker, fra vår helse, våre kroppslige og åndelige krefter, fra yrkeslivet osv.
Hvis vi ikke kan si ‘ja’ til alle disse små og store avskjeder, blir vi etter hvert bitre. Det er viktig å leve det som er, ikke det som vi ville ønske skulle være. Vi må forsone oss med det som er, med realiteten, med vår hverdag. Ved å oppleve alle disse avskjeder, forberedes vi til den store avskjeden fra denne verden, vår fysiske død. Når vi lykkes med å ta livet som det er, bærer vi rik frukt.
Da følger vi Jesus. Jesus har gitt seg som en gave til oss. Han har gitt seg som brød. Brød, laget av hvetekorn – for å forbli i evangeliets bilde. En gave som styrker og metter.
Lothar Zenetti (1926-2019), en tysk prest og lyriker, har skrevet en populær salme i 1971 med tittelen ‘Hvetekornet må dø’. Han diktet:
“Gud har utvalgt oss til å være brød for mange mennesker.
Vi lever for hverandre og kun kjærligheten teller.
Troens mysterium: I døden er livet!”
Bilder: Åpen gård på Hadeland og en åker med bygg på Øvre Romerike