Og kvinnen tok gutten og fostret ham opp. Da han ble stor, gikk hun til kongsdatteren med ham, og han ble som en sønn for henne. Hun kalte ham Moses; «for jeg har dratt ham opp av vannet,» sa hun.
En tid efter, da Moses var blitt voksen, gikk han engang ut til sine frender og så hvordan de trellet og slet. Der fikk han se en egypter som slo en hebreer, en av hans frender. Moses så seg om til alle kanter, og da han ikke ble vâr noen, slo han egypteren ihjel og grov ham ned i sanden. Dagen efter gikk han ut igjen. Da fikk han se to hebreere som holdt på å slåss. Han sa til den som hadde skylden: «Hvorfor slår du din landsmann?» Mannen svarte: «Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss? Tenker du kanskje på å drepe meg, likesom du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og tenkte med seg selv: «Så er det kjent allikevel!»
Da farao fikk høre om dette, prøvde han å få drept Moses. Men han flyktet for kongen og slo seg ned i Midjan.
I dag hører vi først om fødselen til Moses. Han burde egentlig drepes (etter faraos befaling skulle alle mannlige, hebraiske etterkommere druknes i Nilen, se gårsdagens lesning), men hans mor prøver å redde livet til sønnen med en ganske klok og listig plan – som mot alle odds fungerer. Attpåtil kan hun beholde sønnen en stund til, hun blir hans amme og blir endog lønnet for det. For en lykkelig situasjon for mor og barn.
Den som gjør dette mulig, er den egyptiske kongsdatteren. Hun har medlidenhet med den lille gutten i kisten av papyrus. Kisten blir for barnet en slags Noahs ark, en båt som redder hans liv. To kvinner med sin kjærlighet, omsorg og medlidenhet overvinner faraos harde befaling og berger et menneskeliv.
Moses vokser opp hos kongsdatteren ved det egyptiske hoffet, men i sitt hjerte er Moses en glødende israelitt. Han vet om at hebreerne lever i kummerlige kår og at de ‘treller og sliter’. Hans vrede flammer opp da han ser en egypter slå en hebreer. Han blir så sint at han slår egypteren i hjel. Moses er en drapsmann – hvem ville trodd at Gud likevel vil bruker ham til sin store frelsesplan? Vi får heller aldri vite om Moses angrer ugjerningen.
Historien fortsetter med at Moses observerer to hebreere som krangler. De første ordene vi hører fra Moses, er et spørsmål: «Hvorfor slår du din landsmann?» Moses er virkelig opptatt av hebreernes vel. Det er nok derfor Gud senere bruker ham som leder for flukten fra Egypt. Spørsmålet minner om Guds første spørsmål: «Menneske, hvor er du?» og senere til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Kain spør igjen: «Er jeg min brors vokter?». Og Moses får som svar også et spørsmål: «Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss?» Et profetisk spørsmål, siden det er Gud som senere setter nettopp Moses til å være høvding og dommer over israelittene.
I begynnelsen hører vi om drapet som Moses begår. Senere forkynner Moses de ti bud for israelittene under deres ørkenvandring. Det femte bud lyder: Du skal ikke slå i hjel. Åpenbart kan Gud bruke oss som sitt redskap også når vi har handlet mot Guds befaling og ønske – så lenge vi engasjerer oss for det gode, ja brenner for våre medmenneskers vel.