Noen bilder fra messene kl. 11 og 18 og tanker fra p. Ragnars preken
Askeonsdag markerer begynnelsen av Fastetiden. Den varer 40 dager og slutter med den Stille Uken og det hellige Triduum, Kirkens største feiring som begynner Skjærtorsdag og strekker seg over tre dager fram til Påskevigilien.
Som navnet sier er det en tid med faste, bønn og almisser. Alt som tjener menneskene, som tjener deres og vår egen frihet, som tjener vår relasjon med Gud, bør vi ta for oss i Fastetiden. Det er faktisk en gledens tid!
Fastetiden har bibelske røtter. Vi kjenner historien om Jesus som etter sin dåp holdt til 40 dager i ørkenen. Jesus ble fristet og han kom seirende ut av denne prøvelsen. Vi hører om dette førstkommende søndag, da i evangelisten Markus veldig korte versjon.
P. Ragnar sa i hans preken på Askeonsdag: Fastetiden vil gjøre oss istand til å motstå fristelser. Da hjelper det å be, gjøre bot, gi avkall på noe som er viktig, gjøre gode gjerninger. Det er en fantastisk tid til å være nær Ham på korset. Vi retter blikket mot Ham som viser oss sin uendelige kjærlighet.
Hva vi gjør i Fastetiden, bestemmer vi selv. Kanskje ser vi ikke så mye på TV eller PC, kanskje kutter vi ut noe søtsaker, alkohol, nikotin, kjøtt eller andre ting vi liker.
Men vi kan også gå ett nivå opp. Er vi vant til å be hver eneste dag? Da går det greit, men ellers blir det slit når vi foretar oss det.
Hva med naboen som vi ikke liker? Kan vi gjøre noe her? Kan vi ofre noe av den komforten vi er vant til? Kan vi gjøre noe ekstra av kjærlighet til våre medmennesker?
Måtte Gud gi oss mot og styrke til å leve årets fastetid meningsfylt!