Autor Arkiv: Helga

Laudato Si’ – Glede og fred

Om å gjenvinne den rolige harmonien med skaperverket

Mange mennesker lider under en dyp manglende likevekt som fører dem ut i frenetisk aktivitet for å føle seg beskjeftiget, i et stadig hastverk som i sin tur får dem til å endevende alt omkring seg. Dette virker inn på måten man behandler miljøet.

En helhetlig økologi innebærer også å ta seg tid til å gjenvinne den rolige harmonien med skaperverket, å reflektere over vår livsstil og våre idealer, å betrakte Skaperen som lever blant oss og omgir oss, hvis nærvær ikke må fabrikkeres, men oppdages og avdekkes. (LS 225)

Bilde: Logtun kirke (oppført på 1500-tallet, Frosta (HHM)

Laudato Si’ – Sunn ydmykhet og lykkelig enkelthet

Nødvendigheten av å fremme de store verdiene

Nøkternhet og ydmykhet har ikke vært synderlig verdsatt det siste århundret. Men når utøvelsen av en dyd svekkes både i samfunnet og i den enkeltes liv, forårsaker det et utall misforhold, inkludert miljømessige.

Derfor holder det ikke lenger kun å snakke om økosystemenes integritet. Man må også våge å ta opp menneskelivets integritet, nødvendigheten av å fremme og forbinde alle de store verdiene.

Når ydmykheten går tapt i et menneske, og det så begeistres over å kunne herske fritt over alle ting, da må det ende opp med å volde skade både på samfunnet og miljøet.

Det er ikke lett å fremme denne sunne ydmykheten eller en lykkelig enkelthet, når vi anser oss selv for å være autonome, når vi ekskluderer Gud fra våre liv og erstatter ham med vårt eget ego, når vi tror at vår egen subjektivitet kan avgjøre hva som er godt og hva som er ondt. (LS 224)

Laudato Si’ – Hva er lykke?

Frigjørende nøkternhet – Om å nyte hvert øyeblikk mest

Den nøkternhet som leves i frihet og på en bevisst måte, er frigjørende. Den betyr ikke mindre liv eller et mindre intenst liv, tvert imot.

I virkeligheten er det slik at de som nyter hvert øyeblikk mest og opplever det best, er de som slutter å lete etter noe de kan plukke opp her eller der, på stadig jakt etter det de ikke har.

Det er de som erfarer hva det vil si å verdsette hver person og hver ting, og som lærer å komme i kontakt med de enkelte ting og fryde seg over dem. Slik får de færre unødige behov og reduserer kjedsomheten og den besatte strevingen.

Man kan leve et intenst liv med få midler, fremfor alt hvis man klarer å gi rom for andre gleder og finne tilfredsstillelse i det vennlige møtet med andre, i tjeneste, i å utvikle sine gaver, i musikk og kunst, i kontakt med naturen, i bønn.

Lykke er å vite hvordan man kan begrense de behov som bare sløver oss,
og være åpne for de ulike mulighetene livet byr på.

LS 223

Laudato Si’ – Glede og fred

Mindre er mer – Evnen å kunne glede seg over lite

Kristen spiritualitet foreslår en annen forståelse av livskvalitet og oppmuntrer til en profetisk og kontemplativ livsstil som gir opphav til dyp glede uten å være besatt av å konsumere.

Det er viktig til å ta opp en gammel lære som er tilstede i forskjellige religiøse tradisjoner, også i Bibelen. Det handler om overbevisningen om at “mindre er mer”. Opphopningen av stadig flere muligheter til konsum distraherer hjertet og hindrer oss i å verdsette den enkelte ting og det enkelte øyeblikk.

I motsetning til dette vil et uforstyrret nærvær overfor den enkelte realitet – om aldri så liten – åpne for oss mye større muligheter for forståelse og personlig utfoldelse.

Kristen spiritualitet stimulerer til langsom vekst og til evnen til å kunne glede seg over lite.

Den er en retur til enkeltheten som tillater oss å stoppe opp og verdsette de små ting, og å være takknemlige for de mulighetene livet byr på uten å klamre oss til det vi har eller gremmes over det vi ikke har.

Dette forutsetter at vi unngår herredømmets dynamikk og den rene opphopning av fornøyelser. (LS 222)

Laudato Si’ – Fellesskapets omvendelse

Holdninger som fremmer et generøst engasjement for miljøet

Fellesskapets omvendelse forutsetter forskjellige holdninger som sammen kan fremme et generøst og velvillig engasjement for miljøet. Den forutsetter først og fremst takknemlighet og erkjennelse av at verden er skjenket oss vederlagsfritt av Guds store kjærlighet.

Vi er kalt til å gi avkall på å vente motytelser og til å handle generøst også når ingen ser det eller anerkjenner det: “Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør. Og din far, som ser i det skjulte, skal lønne deg”
(Matt 6, 3-4).

Det innebærer også en kjærlig bevissthet om at vi ikke er skilt fra andre skapninger, men at vi sammen med dem utgjør et enestående universelt fellesskap.

Ved å la de særskilte evner som Gud har gitt hver enkelt troende, få utvikle seg, leder en økologisk omvendelse de troende til større kreativitet og entusiasme for å møte verdens problemer. (LS 220)