Autor Arkiv: Helga

I fellesskap gjennom kirkeåret – Guds rettferdighet

Det glade budskap forkynt av evangelisten Lukas

Også for evangelisten Lukas er den overordnede fokuset i hans evangelium ‘Guds rikes komme’. Men han vinkler det litt annerledes enn Markus (gårsdagens refleksjon). Han snakker mer om Guds rettferdighet enn om Guds rike. Og han understreker at de fattige inntar en privilegert posisjon i Guds rike. Lukas’ evangelium blir derfor også kalt ‘de fattiges evangelium’ eller ‘barmhjertighetens evangelium’.

Ifølge Lukas setter Gud oss fri. Frihet og frigjørelse leder oss til å leve enkelt og ydmykt, i rett relasjon med andre, i Guds rike.

Lukas utpeker Jesus som den som innfrir profetien fra Jesajas bok (Luk 4,18-19):
Herrens Ånd er over meg,
           for han har salvet meg
           til å forkynne et godt budskap for fattige.
           Han har sendt meg for å rope ut
           at fanger skal få frihet
           og blinde få synet igjen,
           for å sette undertrykte fri (jfr Jes 61,1f)

Hva betyr rettferdighet for oss? Blir det som en vektskål? Når en side blir for tung, må det utlignes på den andre siden? Vi definerer rettferdighet gjerne gjennom det vi har gjort, vi har tjent og vi har fått til av alskens bragder. Vårt bilde av rettferdighet er ofte en form for straff – og det projiserer vi på Gud. Når mennesker krever rettferdighet, mener de ikke sjeldent at onde gjerninger bør straffes. De krever en form for hevn.

Jesus sier at dette ikke er slik hos Gud. Hva er da Guds rettferdighet? Guds rettferdighet settes ut i livet simpelthen ved at Gud er trofast mot sitt eget vesen. Og hva er Guds vesen, Guds natur? Kjærlighet! Gud er kjærlighet. Derfor er Guds rettferdighet faktisk en total, standhaftig og ubetinget kjærlighet, gitt til alle og alt. Derfor kalles Guds rettferdighet også for ‘gjenopprettende rettferdighet’ – i forskjell til menneskenes ‘straffende rettferdighet’.

Tankene er inspirert av fransiskanerpateren Richard Rohrs daglige meditasjoner (6. juli 2021, se cac.org)

I fellesskap gjennom kirkeåret – Jesu hemmelige budskap

Det glade budskap forkynt av evangelisten Markus

Markus begynner sitt evangelium med å fortelle at Jesus er Kristus, Messias og Guds sønn. Men i den første halvdelen av evangeliet (8 kapitler) er det kun de onde ånder som erkjenner hvem Jesus er (Mark 1,34; 3,11-12). I kapitel 8 bekjenner Peter at Jesus er Messias, men han forstår ikke konsekvensene av denne innsikten. Og Jesus forbyr ham og disiplene å snakke om det (Mark 8,27-30). Han forteller dem at Messias må lide og dø, men de begriper ikke det (Mark 8,31-33; 9,31-32; 10,32-34). Da Jesus blir arrestert på Oljeberget, flykter alle disiplene (Mark 14,50-52). Hos Markus er det først under korsfestelsen at noen – en romersk soldat! – erkjenner og proklamerer hvem Jesus er, nemlig Guds sønn (Mark 15,39).

Hvorfor er det slik, hvorfor vil Jesus holde hemmelig hvem han er? Forstod han ikke selv helt ut hvem han var? Ville han forhindre å bli tatt imot på feil grunnlag, var han redd for å bli kun sett på som en lege og en som gjør undre? Jesus ville sette mennesker fri, ville lede dem til større kjærlighet og medlidenhet med andre. Hans budskap er forvandlende, ikke-voldelig, men rett og slett revolusjonært. Dette budskapet ble ofte misforstått og feiltolket av de kristne lederne – eller gjemt av dem siden det kunne rokke på deres egen posisjon.

Brian McLaren skriver (se fotnoten i forgårs 21. juli): Hva, hvis Jesu hemmelige budskap åpenbarer en hemmelig plan? Hva, om han ikke har kommet for å grunnlegge en ny religion, men å begynne en politisk, sosial, religiøs, kunstnerisk, økonomisk, intellektuell og åndelig revolusjon som ville resultere i en ny verden?

Kristus spør enhver av oss: Hvem sier du at jeg er? Vi må bestemme oss hvem Kristus/Gud/den Ultimate Realiteten er for oss. Det hjelper ikke om vi tar en intellektuell avgjørelse om at Gud finnes. Det er bare ved å anerkjenne Guds aktive tilstedeværelse i oss, makten av Hans ubetingede kjærlighet, at det blir noe effekt eller revolusjon i våre liv.

Tankene er inspirert av fransiskanerpateren Richard Rohrs daglige meditasjoner (5. juli 2021, se cac.org)

I fellesskap gjennom kirkeåret – Jesu preken

Det glade budskap forkynt av evangelisten Matteus

I evangeliet etter Matteus begynner Jesus sin forkynnelse med oppfordringen: «Vend om!». På gresk ‘metanoeite’, (substantiv omvendelse: metanoia). Det betyr ordrett å se med andre øyne, forandre tankesettet, utvide synsvinkelen. Det innebærer en helt ny forståelse av alt som finnes.

Det er irriterende og trist at tolkningen av Jesu ord nesten overalt blir til en moralsk oppfordring. Dette kjenner vi godt: Snu! Gjør bot! Forlat dine onde veier! Igjen blir moralen satt i høysetet. Med fare for at vi gjør oss små eller piner oss selv.

Men det Jesus virkelig mener, er å forandre sinn og hjerte, gjøre en fullstendig omvendelse av bevissthet og mentalitet: Tenk annerledes, tenk større om den uendelige kjærlighetens Gud! Tenk større om deg selv som unikt menneske og som et naturens under. Tenk derfor også større om dine medmennesker (i Guds verden finnes ikke fremmede og utlendinger!). Tenk større om Guds fagre, underfulle skaperverk!

Hele bergprekenen er et strålende bevis for Jesu forståelse av hva det betyr ‘å tenke større om noe’ (se refleksjoner fra og med 6. juni 2021)

Bilde: Kristiansund i morgenlyset

Den bibelske ideen om metanoia, som stammer fra de hebraiske profetene, inkluderer alltid en holdning av tillit, slippe taket og overgi seg. Det er så mye mer enn ‘å gå i kirken’ eller følge en bestemt moralkodeks.

Jesus sier “Snu deg! Guds rike er nær” (Matt 4:17). Guds rike er her, nå, i nuet. Den kjærlige Gud som setter oss fri, er midt iblant oss. Vi må være ydmyke og tillitsfulle nok for å snu oss og se den.

I fellesskap gjennom kirkeåret – Jesu sendelse

Jesus samler mennesker rundt seg som har tillit til ham og som tror på hans budskap. De fornemmer at ‘tiden er inne’, at ‘Guds rike er nær’ og begynner å leve et nytt og bedre liv der og da, uten å vente på at et eller annet må skje før de setter i gang. Denne nye livsveien, denne nye måten og leve på, det nye levesettet, betegner Jesus som ‘Guds rike’.

Livet handler nå om gjensidige relasjoner – forsonet med Gud og forsonet med hverandre. Det blir da mulig å skape Guds rikes vidunderlige musikk som lokker og som trekker flere mennesker mer og mer til seg slik at verden blir forandret gjennom deres økende innflytelse (Bryan McLaren*)

Dette budskapet er så mye større enn det om ‘individuell frelse’. Med det siste kom vi ikke så veldig langt.

Nei, det å bli frelst, er et felles prosjekt – og alle mennesker på denne kloden er med på det!

*Brian D. McLaren, The Secret Message of Jesus: Uncovering the Truth That Could Change Everything (Thomas Nelson: 2006), 83
Bilde: Susendal, Nordland

I fellesskap gjennom kirkeåret – Ukens pave Frans

Pave Frans har følgende glimrende tanker om økumenikk (25. juni 2021):

Økumenikk er ikke en øvelse i kirkelig diplomati. Det er en nådens vei. Det er ikke avhengig av forhandlinger og avtaler mellom mennesker, men av Guds nåde. Nåden renser minner og hjerter, overvinner holdninger av ubevegelighet og fører til et fornyet fellesskap, en fornyet kommunion.

Bilde: Paven viser tommelen opp, katholisch.de