Autor Arkiv: Helga

Guds miskunn er som kintsugi

Vi må være villige til å la oss reparere av Gud som lengter etter å gjøre oss hel. Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.

Lesningene i dag snakker om synden. Vi hører om Adam og Eva. Deres handlinger får destruktive følger.

Synden skjuler seg, også dens effekter. Synden holder oss fjern fra kjærligheten som Gud ønsker å gi.

Definisjonen av hva synden egentlig er, blir i dag bestemt av statsapparatet. Synden omfatter kriminelle, ulovlige handlinger. Det betyr også at ansvaret blir skiftet. Synden blir klinisk, upersonlig.

Hva synd er har ikke lenger å gjøre med skaden som synden gjør i forhold til Gud.

Men dagens lesninger handler om nettopp dette: vår relasjon til Gud kan bli skadet. Det ligger en utfordring her. Det kan være vår egen familie som kan gjøre det vanskelig for oss. Vår familie kan bli til et hinder for Gud å bruke menneskene, å bruke meg. 

Vi kan ikke stoppe tankegangen der. Nå kommer kanskje en digresjon, men det kan være viktig å bruke litt tid på det: Hva skjer når vi søker Guds miskunn?

Kintsugi er et japansk håndverk. Noe som har blitt ødelagt, blir reparert med gull, for eksempel porselen eller keramikk. Etterpå har det en større verdi, er vakkert og unikt. Det viser skjønnheten i det som er ufullkomment. Kintsugi gjør at ingenting er ubrukelig.

Hva betyr det nå for oss som trenger Guds miskunn? Vi må være villige å la Gud reparere oss. “Selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre dag for dag” sier Paulus i andre lesning. Gud lengter etter å gjøre oss hel og fylle oss med sin kjærlighet.

Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Vi kan være uenige om det aller meste, men allikevel er vi ett!

Eukaristien er enhetens sakrament. Festen for Kristi legeme og blod i St. Hallvard. Tanker fra p. Ragnars preken.

Også i år ble det en stor feiring med to høymesser og prosesjon rundt Enerhaugen mellom messene samt grillfest etter begge høymessene. Se bildene her.

Høymessen kl. 11 var stappfull. P. Ragnar var hovedcelebrant, p. Meconnen og en gjesteprest hjalp ham i den høytidelige seremonien. Det var også voksendåp. I sin preken sa p. Ragnar følgende:

Corpus Christi, høytiden for Kristi legeme og blod, er dagen der vi feirer det som gjør oss til ett. Eukaristien, det hellige nattverd, er vårt sentrale sakrament. Det er Kirkens mål og hensikt, ifølge det Annet Vatikankonsilet.

Sjeldent tar vi en bibeltekst bokstavelig, men her gjør vi det. Jesus ber oss: “Gjør dette til minne om meg!” Og han sier: “Dette er mitt legemet, dette er mitt blod.”

Eukaristien er enhetens sakrament. Vi kan være uenige om det aller meste, men allikevel er vi ett! Brødet lages av mange korn som ikke kan skilles.

Vi bærer Jesus i vår egen kropp. Vi følger Kristus gjennom vår kjærlighet, vår tilgivelse og vår tjeneste. Måtte effekten av det vi tar imot bli synlig!

Uten Gud får vi det ikke til!

Kristus skal bli synlig iblant oss, for alle! Tanker fra p. Ragnars preken på Treenighetssøndag

Den tydeligste referanse til Treenigheten finner vi i dagens evangelium som også inkluderer et viktig oppdrag: “Dra ut og gjør alle folkeslag til disipler, ved å døpe dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn!”

Vi døper i Treenighetens navn fordi Jesus har bedt oss om å gjøre det, ifølge evangelisten Matteus. Og Jesus tilføyer: “Og selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.”

Jesus er med oss, alle dager! Er vi oss bevisste dette tilsagnet, denne store gaven?

Selv om vi er disipler, selv om vi prøver å følge Jesus helhjertet, så er eller kan vi ikke det 24/7, døgnet rundt. Vi kan til tider være uopplagte, irriterte, i dårlig humør. Jeg for eksempel kan være det tidlig mandag morgen før jeg har fått mine to kopper kaffe. Da var sannsynligvis ikke Gud den første dere ville tenke på når dere møtte meg.

Men, vi gir ikke opp! Vi gjør så godt vi kan! Det viktigste er: Kristus skal bli synlig blant oss. For ALLE.

Hva har det med Treenigheten å gjøre? Vi gjenspeiler alle Treenigheten ved at vi består av ånd, kropp og sjel. Dette er en form for ‘indre treenighet’.

Vår indre treenighet kommer til syne der himmelen møter jorden. Da får vi del i Treenighetens indre liv. Og dette skjer her og nå, i messen. Eukaristi og kommunion er vårt drivstoff. Vi tar imot Kristus i vår egen kropp.

Og da skjer forvandlingen, da bygges enheten.

Vi vil jo helst gjøre oss fortjent til det. Men, det kan vi ikke. Forvandlingen og enheten er en gave. Uten Gud får vi det ikke til!

Pinseaften

Pinseaften

Dødens porter vender fra i dag

innover mot livet

alle trøstende vekster

trekker livet opp med sine røtter

trærne på marken forteller klart

historien om det grønne hjertebladet

                    Jan Erik Rekdal

           Oppstandelse Nærvær, 1985

(publisert med tillatelse)

Gratulerer med Hallvardsdagen, kjære menighet!

Høytidelig markering av Hallvardsdagen søndag 12. mai i menigheten

Ja, vi er litt for tidlig med å feire Hallvardsdagen som egentlig markeres 15. mai. I sin preken i dag forklarte p. Andreas hvorfor.

Maimåneden byr på en lang rekke med festdager, både statlige og kirkelige. De statlige merkedager begynner på 1. mai, fulgt av nasjonaldagen på 17. mai. I Kirken har vi nettopp feiret Kristi Himmelfartsdag, og førstkommende søndag blir det pinsehøytid. I menigheten er mai tiden for førstekommunion og ferming. Og på toppen av alt dette feirer St. Hallvard menighet sin skytshelgen, den hl. Hallvard.

P. Andreas forklarte også hvorfor det er så viktig å feire – også når det blir kanskje ganske mange fester etter hvert: Vi feirer at den Hellige Ånd virker i vår meninghet. Og vi feirer at den unge Hallvard gjorde denne modige gjerningen.

Hva betyr det for oss? Jo, vi må åpne oss for den Hellige Ånds virke – i oss. Da vil også vi kunne gjøre de viktige og gode gjerningene.

I dagens evangelium ber Jesus om at vi blir ett, ett fellesskap i glede og sannhet. Jesus er med oss i dag, i morgen og til tidenes ende. La oss derfor feire sammen, og la oss be sammen. Amen.

Se dagens bilder her