Nyheter

Ta imot Guds barmhjertighet – og vær selv barmhjertig!

29. april 2025 Nyheter

Den guddommelige barmhjertighets søndag. Tanker fra p. Henrys preken

Festen for Den guddommelige barmhjertighet ble innført av pave Johannes Paul II i år 2000 på bakgrunn av nonnen Faustina Kowalskas åpenbaringer. Hvert år blir festen feiret på andre søndag i påsketiden. I kapellet overfor tabernaklet henger bildet med Faustynas visjon, den oppstandne Kristus med strålene i rødt og hvitt (vann og blod) som utgår fra såret i brystet.

Den guddommelige barmhjertighet er en mektig kraft som kaller oss in i et dypere forhold til Gud. Den hellige Faustyna har levd sitt liv dypt inne i denne Guds barmhjertighet og bevitner: Barmhjertigheten fra Gud kommer først – og den er alltid tilgjengelig. Uansett hva vi har gjort i våre liv, hvor mye vi har feilet, ingen av oss er utelukket fra denne Guds helbredende barmhjertighet.

Det samme kan sies om Guds kjærlighet og Guds iver til å tilgi. Uansett hva vi har gjort, Guds tilgivelse vil alltid være der for oss. Angrer vi, så kan denne tilgivelsen og barmhjertigheten nå oss.

I sentrum av Faustynas visjon står Jesu sår, særlig såret i Jesu bryst. Jesu sår er barmhjertighetens sår. Ta deg litt tid å reflektere over det. Sårene er tegnene på Guds kjærlighet!

Var det derfor at Tomas ønsket å røre ved Jesu sår, komme nær denne kilden for barmhjertighet og kjærlighet? Tomas får høre fra Jesus: Kom hit å rør ved mine sår. Og vær ikke vantro, men troende!

Er vi i stand til å akseptere Guds Barmhjertighet? Invitasjonen er klar, men det er mer her. Også vi skal vise barmhjertighet til dem rundt oss. Også vi er kalt til å elske og til å tilgi.

La oss reflektere over denne utrolige gaven, la oss åpne oss for å ta den imot. Guds nåde er tilgjengelig,  og denne nåden bør som svar fra oss bli til en livsstil: elske uten grenser. Dette er guddommelig barmhjertighet! Måtte den oppstandne Kristus vise oss veien!

Annen påskedag – glede og sorg i tett forening

22. april 2025 Nyheter

Tanker fra p. Ragnars preken

Når vi feirer messe i dag på andre påskedag, er glede og sorg i tett forening. Vår elskede pave Frans er død! Ennå hører vi hans ord til alle anledninger: «Be for meg!»

Pave Frans har betydd uendelig mye for uendelig mange. Som ingen pave før, understreket han budskapet om kjærlighet og barmhjertighet. Om og om igjen. Og for ham var det kjærlighet og barmhjertighet til ALLE våre neste – og også for SKAPERVERKET.

Det sosiale aspektet var veldig viktig for pave Frans. Han hadde omsorg for alle mennesker. Store rikdommer skulle deles, pavens hjerte slo for de fattige, de marginaliserte, de fangne og spesielt flyktninger og migranter. Ta imot dem med åpne hjerter, var hans ord til oss. Lev et enkelt og rettferdig liv, del det som dere har!

For å gi oss et forbilde, ønsket paven å bo enkelt, kjøre rundt i sin lille Fiat og ikke kle seg i store gevanter. Derfor ønsket han også å bli begravet enkelt – som hyrde og tjener.

Og tenk hvilken dag paven døde på! Første påskedag var han ennå med i påskefeiringen, ga en forkortet velsignelse Urbi et Orbi – til byen og til hele verden, kjørte rundt på Petersplassen i 20 minutter, også da dette tilsynelatende kostet ham de siste kreftene han hadde. Så dør han tidlig på Annen påskedag, en dag der det – etter kirkens regler – er forbudt å feire rekviemmesser! Dermed var hendene bundet til store etterord og markeringer under messene for enhver prest, biskop eller kardinal i hele verden. Pave Frans gikk fra denne verden – stille, enkelt og ydmyk.

Pave Frans passet ikke helt inn i systemet. Han valgte å snakke tydelig til kardinalene og kuriemedlemmene i Vatikanet. Blant annet fortalte paven dem: «Kun de som har privilegier føler seg undertrykt.» Det var modig gjort – og det skaffet ham flere innflytelsesrike motstandere.

På den andre siden var det mange som vendte tilbake til fellesskapet i den katolske Kirken. De fikk høre: «Ingenting kan skille oss fra Kristi kjærlighet.» Og: «Aldri døm, aldri!» Nestekjærlighet var for Jesuitten pave Frans selve speilbildet av vårt forhold til Gud.

Kjærlighet fra Gud kan aldri begrenses. Kjærlighet er en handling, den er ikke en tanke eller idé. Meningen med livet kan kun den Oppstandne gi.

«Ord blir fattige i dag,» sa p. Ragnar til slutt. «Men det gjør ikke noe. Pave Frans ønsket at vi bringer lys og liv til verden. Det trengs ikke nødvendigvis ord til – men handling!»