Nyheter

Ukens pave Frans

Måtehold

Måtte vi lære å kultivere måteholdets dyd. Ved å kontrollere våre ord og handlinger kan vi unngå meningsløse konflikter og fremme fred i samfunnet vårt.

Pave Frans, april 2024

Foto: CNS photo/Pablo Esparza
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Kontaktklubben på sydentur

Siste onsdag, 10. april ble det vårtur for Kontaktklubben. Om våren bør man reise mot syden, ikke sant?

Derfor spurte vi p. Piotr Pisarek i St. Mikael i Moss om han ville ta imot oss. P. Piotr er veldig gjestfri. Det fikk vi allerede erfare da vi besøkte ham 2023 i Askim. Selvsagt fikk vi lov til å komme og feire messen sammen med menigheten. Da vi nærmet oss stedet, stod det allerede Christian, en av menighetens ildsjeler, på vakt ved veien og geleidet bussen til en fin parkeringsplass rett i nærheten av St. Mikael. Enda flere ildsjeler var i sving på menighetens kjøkken og laget en formidabel kirkekaffe for oss fra St. Hallvard.

Mange av oss reisende har aldri før besøkt denne menigheten. Derfor ble vi ganske forbauset over kirkens beliggenhet og fasade. Etter messen fortalte p. Piotr at dette var et bygg som tjente som bankfilial i sentrum av Moss. Så kjøpte katolikkene bygget og gjorde det vellykket om til kirke.

For oss var det ganske spesielt å kunne feire messen sammen med menigheten. Vi har jo stort sett pleid å feire messe i en kirke underveis når vi drar på tur, men da var vi sammen som gruppe. Noen hjelpere fra menigheten var kanskje tilstede som vi kunne hilse på. Men her i Moss la de altså sin vanlige hverdagsmesse slik at det passet for oss Oslokatolikker. Så hyggelig! Og vår egen p. Andreas fikk være hovedselebrant mens p. Piotr konselebrerte. Og vår organist Xavier spilte orgel i St. Mikael.

Og attpåtil var vi samlet etterpå og fikk servert kirkekaffe. Det var en gruppe vietnamesiske damer som hadde stått på kjøkkenet fra tidlig morgen. De serverte nystekte vafler og deilige kaker. Selvsagt med en god kopp kaffe til. Alt dette og mye mer er dokumentert på bildene og tekst som dere kan se her.

Kjære p. Piotr, kjære St. Mikael menighet, dere er hjertelig velkommen hos oss en valgfri onsdag kl. 11. Da blir det messe med Kontaktklubb etterpå, hvor vi gjerne vil hilse dere velkommen til noe godt å spise og drikke. Bare si ifra når dere vil besøke oss (det er viktig fordi vi av og til er på tur – som dere vet).

Ukens pave Frans

Evangeliets glede

Evangeliets glede består i dette: at Gud elsker oss med ømhet og barmhjertighet. Vi er kalt til å få dette gledelige budskapet til å lyde over hele verden, og til å vitne om det med våre liv. Måtte alle oppdage skjønnheten i Guds kjærlighet manifestert i Jesus.

Pave Frans, april 2024

Foto: Reuters
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

“Min Herre og min Gud!”

Kristus er oppstanden, halleluja, halleluja!
Tanker fra p. Ragnars preken på Barmhjertighetens søndag

Se flere bilder her

I dag hører vi om de første kristnes fellesskap. “Hele forsamlingen av troende var ett i sjel og sinn. Ingen kalte noe av det han eide for sitt eget; allting hadde de felles. Det var da heller ingen av dem som led nød, for folk som eide hus eller jord, tok og solgte det, og la betalingen for apostlenes føtter. Siden lot de så hver enkelt få hva han trengte.” (1. lesning, Apostlenes gjerninger 4,32-36)

Vi hører om nestekjærlighet, omsorg, det å være ett i hjerte og sinn. Også den andre lesningen handler om nestekjærlighet. Faktisk er det en av de få søndagene hvor alle tre lesninger handler om det samme.

Evangeliet forteller om en flokk vettskremte disipler som har låst seg inn ‘av frykt for jødene’. Den oppstandne Kristus kommer inn i rommet – stengte dører kan ikke hindre ham – og gi disiplene oppdrag og mandat til å forkynne Guds kjærlighet.

Kristus er Fundamentet. Vi må følge budet om kjærlighet, ellers har vi ikke kjærlighet.

Tomas, kompromissløst ærlig, krever å se. Ord er ikke nok. Tomas vil erfare det selv. Han var ikke sammen med de andre, da Jesus kom første gang. Tomas vil se selv og røre ved Jesus. Da Jesus kom for andre gang, er Tomas der. Og Jesus tar ham på alvor. “Kom hit med din finger, her er mine hender, se selv; kom hit med din hånd, og legg den i min side.”

Se og bli sett, de to tingene må være på plass. Kvinnene på påskemorgenen ser den tomme grav. Etter hvert ser de også Jesus. De blir sett. Maria av Magdala ser den oppstandne Herren. Og også hun blir sett.

Det samme gjelder Tomas. Tomas bruker fornuft og bevis. Det er forståelig, fordi det han fikk høre av de andre disiplene var en ufattelig påstand. Jesus, den korsfestede, er i live! Hva? Tomas må erfare det selv. Det skjer og da er han med, fullt og helt.

Slik forholder også vi oss ofte. Vi er på jakt etter sannheten. Så blir vi invitert til å se. Men ikke alltid. I det siste tilfelle må vi støtte oss på løftene som er gitt. Uansett hvem vi er, en Tomas, en Maria av Magdala, en Hanna i templet, vi får det vi trenger for legeme og sjel. I sakramentene, men også i våre brødre og søstre. Da kan vi si som Tomas: “Min Herre og min Gud!”

Må Gud tenne sin kjærlighets ild i våre hjerter!