Nyheter

av Elin Anker

Alt har sin tid. Høsten er her og gjennom hele september og frem til 4. oktober er det også Skaperverkets tid. Alt som har nådd modenhet er klar til å høstes. En del av avlingen er til umiddelbar nytelse, men mye skal lagres slik at vi har grønnsaker, sopp, frukt og bær gjennom hele vinteren.

Det er også frøsettingens tid. Mange arter danner frø i overveldende, nærmest sløsende mengder. Også om høsten kan en bli slått av undring over det som med rette kan kalles frøets mirakel. Om frøet ikke havner i jorden, vil det etter hvert dø uten å spire. Men får det de rette forholdene vil det – så å si gjennom sin egen oppløsning – både spire og blomstre etter sin helt egne guddommelige oppskrift. Dette er ett av naturens mirakler som løftes frem i de bibelske tekstene og som vi kjenner så godt fra lignelsene Jesus selv forteller.

I Laudato Si’ siterer Pave Frans et hyrdebrev fra Den kanadiske bispekonferanse (Kap.2.85, se note 20 for ref):

«Fra de videste panoramaer til de aller minste levende vesener er naturen en konstant kilde til undring og ærefrykt. Det er også en kontinuerlig åpenbaring av det guddommelige.»

Etter en fin avslutningskveld går turen tilbake til Roma og Oslo

Det ble en glede for alle å høre at reisekontoen hadde nok penger igjen for å spandere det siste måltidet i Assisi for oss alle. Hurra! Da ble det Ristorante Terrazze Properzio en gang til. Vinden og temperaturen tilsa at vi skulle finne en plass innendørs, noe vi gjorde. Også inne var det stemningsfullt, se selv:

Vi spiste et godt måltid og det manglet heller ikke på god vin. Glade og mette ruslet vi hjem. Det var på tide å legge seg – siden vi måtte opp ganske tidlig. Bussen skulle hente oss allerede kl. 7 om morgenen. Den kom presis. Ikke alle var uthvilte innen da.

Det ble en fin busstur med sol og mye flott landskap. Da vi tok en pause på en rasteplass langs motorveien, ble bussen inspisert av politiet, men de var nok mer ute etter vår sjåfør og hans papirer. Etter et kvarter kjørte politibilen til side. Den hadde blokkert vår reise videre inntil da. Seansen ble dokumentert med kamera. Om dette var lovlig?

Vi hadde ulike fly tilbake. De som tok KLM via Amsterdam og Lufthansa via Frankfurt ble ganske forsinket fra Roma og rakk så vidt sine fly videre til Oslo. Det ble en utilsiktet og slett ikke etterlengtet treningsøkt for noen. KLM kunne ikke transportere koffertene mellom flyene på så kort tid, de kom dagen etter. Den store gruppen som hadde booket SAS, hadde derimot flaks. Gaten for ankomst og avgang i København var den samme.

Takk for en veldig fin tur! Det blir nok mimrekveld senere om høsten. Vi har fortsatt litt igjen på reisekontoen slik at vi kan kose oss i menighetssalen med minner, bilder, mat og drikke. Forslag til dato kommer snart.

Se flere bilder her.

Eremo delle Carceri – i regnvær

Vår siste hele dag i Assisi har kommet, tiden gikk så fort, dessverre! På den andre siden har vi sett mye, vi hadde mange fine opplevelser sammen og god tid til samtale, kos og moro. For en givende tid!

I dag skulle vi altså opp til kløften nedenfor toppen av Monte Subasio, fjellet som rager høyt over Assisi med nesten 1300 moh. I en av de ganske utilgjengelige gjelene på sørvestsiden av fjellet hadde Frans og hans følgesvenner et tilholdssted. Det bestod denne gang av intet annet enn flere huler i en bratt og furet kløft. Ikke akkurat luksus!

Siden regnet silte ned denne formiddagen kunne vi få et ganske livlig inntrykk av hvordan det måtte ha vært å leve og be i disse fuktige og mørke furer i fjellet. Brødrene levde som eremitter, en steinkast eller mer fra hverandre. Silenzio hele dagen og natten.

I dag preges eremitasjen av mange små bygninger, som nesten virker som om de ha blitt bygget oppå hverandre. Mye av byggverket ble opprettet, da fransiskanermunken og helgen Bernardin av Siena bodde på stedet tidlig på 1400-tallet. Da ble det bygget celler til munkene på eremitasjen og et lite refektorium, som vi kunne besøke. Den hellige Frans’ hule med soveplassen (en blank stein!) og bønnekroken fikk tak og murer rundt seg. De siste stedene kunne vi stikke innom ved å krype nedover bratte og trange trapper og enda trangere åpninger til neste rom. Det ble morsomme bilder av slikt, en av dem ser du nedenfor.

Søndag tok vi en velfortjent pause i vårt program – etter en fin fest på huset dagen før. Det var en strålende morgen etter en regntung natt, med litt tåke som snart ble løst opp av solen. Vi brukte hviledagen også til å ta en pause med å skrive reisebrev. De siste brevene kommer derfor litt senere.

Porziuncola og Maria degli Angeli

I dag blir det først mosjon – for dem som ikke vil ta bussen ned fra Assisis høyder til sletten og Maria degli Angeli. Den svære basilikaen – bygd over det lille kapellet Porziuncola – er den syvende største i verden.

Basilikaen huser to store fransiskanske helligdommer: Porziuncola, kapellet som ble gitt Frans av benediktinere for å kunne ha et sted å be i – og Transituskapellet like ved som markerer stedet der Frans døde.

På Frans’ tid var det en eikeskog her og Porziuncola stod nedenfor svære trær. Det er ikke lenger tilfelle. Kommer dere til kontoret i St. Hallvard, så ser dere på høyre side for glassdøren et maleri som viser hvordan det kan ha sett ut på Frans’ tid. Anbefales!

Endelig, vi er framme. Det er mange som vil feire messen i dag her, neste alle plassene er tatt. Da passer det godt med omtrent 10 prester rundt alteret.

Etterpå er det mulighet å besøke rosehagen med enda flere viktige steder fra Frans’ liv. Souvenirer kan også fåes her. Bøker har fagbokhandelen rett utenfor basilikaen – på mange ulike språk.

Etterhvert blir vi sultne. Takket være Aasmund er lunsjen bestilt ikke langt unna på en trivelig trattoria. De spreke går etterpå tilbake til Assisi, de andre tar bussen og lar seg skysse oppover. Så er det tid for siesta. Og i kveld skal det bli fest og måltid her på huset. Inger Marie feirer sin 90-årsdag med oss alle. Det gleder vi oss til!

Bilde: Skjønne turgåere med skjønne Assisi i bakgrunnen. Flere bilder finnes her.