«Jeg er livets brød!» – Tanker fra p. Ragnars søndagspreken
Tre søndager på rad har vi nå hørt om brød, altså om eukaristien. Jesus forteller oss: «Jeg er livets brød, jeg er levende vann.» Hva betyr disse ordene for oss?
Vi lever i et samfunn med stor rikdom. Men det har ikke bare fordeler. Stor rikdom skaffer nemlig åndelig underernæring. Alle de ulike adspredelser som vi er utsatt for i vårt daglige liv – for eksempel gjennom TV, PC, våre mobilene og vår mobilitet – tar bort fokus fra det som virkelig er viktig, tar bort fokus fra det vi egentlig lever av.
I dagens første lesning hører vi om manna som Gud gir de knurrende israelittene som føde i ørkenen. Fysisk føde, hver eneste morgen. Trofast og pålitelig.
I evangeliet snakker Jesus om brød som tilfredsstiller vår åndelig sult. Det er kun Livets Brød som er nok, som kan tilfredsstille alle behov. Det finnes ikke noe annet som kan stille vår indre lengsel. Bare Jesus, Guds Ord er nok.
Vi trenger Livets Brød for vår pilegrimsferd på jorden. Når vi går glipp av en eneste søndagsmesse, så er det noe som mangler.
Visstnok, i messen kan det være ting som irriterer, for mye latin eller for lite latin, for mange kjente eller ukjente sanger, en preken som er for lang, for kort eller for kjedelig etc.
Men her i messen er vi nærmere det som vi absolutt trenger enn noe annet sted. Det ene vers, det ene ord, det er spesielt ment for meg, i dag.
«Jeg er livets brød, jeg er levende vann!» Jesus mener oss, han kaller til tro, handling, fellesskap.