av Aasmund Vik
En av St. Hallvard menighets søyler er borte. Berit Müller rakk så vidt å fylle 93 år før hun døde fredfullt 8. desember.
Requiemmessen er på førstkommende onsdag, 20. desember, kl. 13.00 i St. Hallvard.
En plass i kirken er tom. Hun fant som regel den ytterste plassen på femte rad. Det var liksom så trygt å se henne der – søndag etter søndag, fra orgelgalleriet, der hun selv tidligere hadde vært i kirkekoret over lang tid.
Berit fikk også navnet Synøve ved dåpen, vokste opp på Vor Frue hospital i Akersveien der far var vaktmester. Som ganske ung flyttet hun over på den andre siden av Akerselva, og ble der.
Berit utdannet seg som lærer og har undervist bl.a. på Tøyen skole, og ikke minst St. Sunniva. Som lærer forlangte hun respekt, fikk respekt tilbake og var avholdt av elever og kolleger.
Hun tok permisjon fra skoleverket for å bygge opp Kateketisk Senter i Akersveien som var flyttet fra Bergen. Et intervju i St. Olav tidsskrift fra 1977 viser at dette var en oppgave hun tok alvorlig og som lå hennes hjerte nær.
Berit hadde vært enke i 35 år, etter at hennes kjære Helge døde i 1988. Sammen fikk de fire barn som hun kunne være stolt av. Hun gledet seg over alle barnebarn og oldebarn.
Berit var en inspirasjon ved sin utholdenhet i troen. Hun var en aktiv part i Kirkens liv. Hun var i komitéen som utarbeidet salmeboken ‘Lov Herren’ som kom i år 2000. Hun var leder i menighetsrådet i St. Hallvard og som pensjonist jobbet hun frivillig på kontoret.
Jeg lærte henne å kjenne som den jordnære og aktive med et sterkt sosialt engasjement. De kontemplative eller finurlige teologiske vektlegninger var ikke for henne.
Vi var sammen i en samtalegruppe gjennom to tiår, der Berit var en fin bidragsyter med sine mange gode refleksjoner utfra sin lange og rike livserfaring, ofte med sin lune humor.
Det er mange som takker Gud for hva Berit Müller har betydd for St. Hallvard og for hver enkelt, meg selv medregnet.
Fred over hennes minne!