Vi feiret med festmesse, høytidelig prosesjon og grillfest i sommervarmen.
Siste søndag var mange tidlig på bena. Fire altre rundt Enerhaugen skulle settes opp og pyntes, grillfesten i hagen måtte forberedes, vaktene som skulle gi prosesjonen en trygg vandring, måtte komme på plass, koret ville ennå øve litt før festmessen osv.
I sin preken minnet p. Ragnar om det som skjedde Skjærtorsdag. Jesus feiret med sine disipler det siste nattverd. Han viste dem helt håndgripelig at Jesu og dermed Guds kjærlighet ikke kjenner noen grense.
«Kristus er virkelig til stede, her i kirken, hver gang vi feirer messe. Uansett om det er en stor festmesse eller en stille hverdagsmesse. Kristus er der!» ropte sognepresten. Og han tilføyde:
«Eukaristien er føde for kropp og sjel. Den som spiser Kristi legeme og drikker hans blod, skal leve i all evighet. Og det evige liv begynner allerede her og nå.»
For å allerede leve dette evige liv, må vi ikke isolere oss. Uten kommunion er vi i isolasjon. Eukaristien vil forvandle oss, gi oss den styrken vi trenger, føre oss inn i fellesskapet, inn i kommunionen med andre mennesker. «Lar vi oss forvandle?» spurte p. Ragnar.
Og siden eukaristien er en av våre største mysterier, selve kjernen i vår katolske tro, så kan vi ikke beholde den for oss selv. Vi må bringe denne skatten ut til menneskene. Ikke i ord, men i handling. Vi er Guds medarbeidere. Det er handling!
Eukaristien er noe levende, noe konkret. Vi lærer å bli det som vi tar imot. Det kan og må vi ikke skjule, også derfor forlater vi kirken og går ut med det mest dyrebare vi har.
Kom Hellig Ånd,
fyll de troendes hjerter med din nåde
og tenn i oss din kjærlighets ild.
Send ut din Ånd, og alt skal bli omskapt.
Og du vil fornye jordens åsyn.