Hallvard mistet sitt liv, men fikk et nytt. Vi er trygge uansett! – Tanker fra p. Huberts preken
Flere bilder og resten av teksten finnes her
Menigheten tyvstartet feiringen av sin yndete helgen Hallvard søndag 11. mai.
Alle menighetens fem prester var med i messen – og ikke minst 55 ministranter. Vår dyktige sakristan sr. Marta har fått det til at alle hadde fine drakter på seg!
P. Ragnar var hovedcelebrant, p. Henry sang Hallvardsekvensen på latin, p. Meconnen intonerte evangeliet på norsk, p. Hubert holdt prekenen og p. Andreas innledet og avsluttet forbønnene som ble bedt på ni ulike språk. Det var minst fem kor som sang på sitt morsmål i messen. Dere skjønner, mange var i sving her!
I sin preken ba p. Hubert oss om å forestille oss to saueflokker som gikk sammen på beite. Hvordan kunne de to flokkene skilles deretter, spurte han. Og han svarte: «Her kommer hyrden inn i bildet, hyrden som kaller sine får. Da ville det bli enkelt å skille de to flokkene. De kjenner nemlig stemmen til sin egen hyrde og løper dit han eller hun er.»
Så fortsatte p. Hubert: «Og vi, lytter vi til vår gode hyrde? Vår Herre kjenner hver eneste av oss. Jesus Kristus, den Oppstandne, beskytter, ledsager, og fører oss. Han gir oss mat til rette tid. Han sørger for
glede og kraft, håp fellesskap og fred.»
P. Hubert minnet oss om vår nye pave Leos første ord: «Fred være med dere!» Det sier også den oppstandne Jesus Kristus til sine disipler. Så får de, så får også vi et oppdrag: Også vi må være gode hyrder, også vi må beskytte, verne, jobbe for glede, håp, fred og rettferdighet. Som menighetens skytshelgen Hallvard!