Bærekraftige tanker og handlinger fører til et ekte liv full av glede! Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.

I dag skal vi konsentrere oss om den andre lesningen. Paulus skriver til menigheten i Filippi. Han er veldig bekymret for hvordan de lever: «Dere har buken til Gud og har ikke annet å tenke på enn jordiske ting.»
Dette er den drastiske diagnosen som Paulus stiller. Denne måten å tenke på er gammeldags, sier Paulus. I moderne språk: Denne tankegangen, dette handlingsmønsteret er ikke bærekraftig.
Men husk: Alt dette er sagt også til oss. Også vi må være klar over hvem vi er og hvordan vi vil leve. Er vår måte å tenke og forholde oss på bærekraftig?
Et glimrende forbilde er Frans av Assisi. Han brøt med alt som ville holde ham fast i de gamle tanke- og livsmønstre. Han ville ikke ha sine egne interesser i sentrum, men han begynte isteden å bry seg om de svake og om alt han opplevde i naturen. Han levde et liv som var ekte og full av glede.
Også vi er invitert til å bry oss om naturen, om de marginaliserte, om å inkludere alle. Vår tro skal inspirere oss. Vi er invitert til å ta ansvar for hvordan vi lever vår tro på. Husk: Hver skapning har en hensikt. Og Gud utrykker sin kjærlighet også gjennom naturen.
Pave Frans snakker om dette som «universell kommunion». Vi er en stor familie. For å omgås hverandre på en god måte trengs en hellig og ærbødig respekt. Like viktig er å leve i harmoni med skaperverket som vi er en del av.
Det handler altså om tre relasjoner: Gud, hverandre (inkludert oss selv) og skaperverket. Alle tre relasjoner henger sammen. Alle tre forhold er avhengig av hverandre.
Min anbefaling er å bruke aktivt skriftemålet, forsoningens sakrament, som verktøy. Når dere forberede dere til skriftemål, se på deres forhold til Gud, til deres forhold til de mennesker rundt dere, og ikke glem å se på deres forhold til skaperverket.
Frans av Assisi snakket om «Søster Jord». Slik er vi ikke vant til å tenke. Kanskje burde vi prioritere annerledes enn før? Hva kan vi gjøre for å leve mer bærekraftig, mer i tråd med Søster Jord?
Det trengs en forandring. Å forandre seg er vanskelig. Vi må være innstilt på å ville det. Da vi snakket om dette i forbindelse med en preken i familiemessen, spurte jeg de fremmøtte rett ut: Hvem har fått lyst til å forandre seg nå? Tja, da ble det nølende rakt opp noen få hender. I alt tre, tre av ca. 150 personer syntes at det ville være verdt å forandre seg!
Gud vil hjelpe oss, vi trenger forandring!
