Måtte den hellige Ånd la deres hjerters øyne fylles med lys! – P. Henrys tanker på Himmelfartsdag.
Ha det bra! Med disse ordenen tar vi ofte avskjed. Noen går, forsvinner ut av våre liv, oftest kun en bestemt tid, av og til for alltid. Men når den oppstandne Jesus sier dette til disiplene, da er dette ikke de eneste ordene. Heldigvis!
I dagens evangelium hører vi Jesus si: «Og selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.» For et budskap! For en trøst!
Da Jesus kom til disiplene på påskedagen, da så de ham. Men de gjenkjente ham ikke. Og de tvilte. Jesus hadde forståelse for denne reaksjonen. Det var behov for tålmodighet. Ting tar tid – som vi sier. Det var mye som disiplene måtte ta innover seg: Først Jesu brutale lidelse og død, så hans fravær – og de savnet ham meget! – og så var han plutselig der igjen. Her var det mye som tok tid til å fordøye. Derfor ba Jesus disiplene om å bli i Jerusalem for å vente på den hellige Ånd.
Å motta den hellige Ånd, det handler om kunnskap, opplevelse og erfaringer og selvsagt våre egne liv. Den gudommelige ilden må finne veier til å røre ved oss så at vi kan åpne våre hjerter.
Det forkynner også Paulus på en gripende måte i brevet til Efeserne, dagens andre lesning: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, Faderen som troner i herlighet, må gi dere den Åndens visdom som kan åpenbare ham for dere og la dere virkelig lære ham å kjenne: Måtte han la deres hjerters øyne fylles med lys, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt oss til, hvilken rikdom av herlighet hans arv til de hellige er fylt av, og hvilken overmektig kraft han rår over, til beste for oss som tror!
