Håp og handle med skaperverket. Utdrag fra pave Frans’ budskap, del 1: TRO
«Håp og handle med skaperverket!» Det henspiller til Paulus’ brev til romerne 8,19–25: Apostelen er i ferd med å klargjøre hva et liv i Ånden er, og han konsentrerer seg om det sikre håp om frelse ved tro, noe som innebærer nytt liv i Kristus.
La oss da begynne med et enkelt spørsmål, som det muligens ikke finnes noe opplagt svar på: Om vi virkelig er troende, hvordan har det seg at vi tror? Paulus ville ha sagt, fordi Den hellige ånd bor i oss. Ja, vi er troende fordi selve Guds kjærlighet «er utøst i våre hjerter» (Rom 5,5).
Dette er det store håpet: Guds kjærlighet har seiret, seirer alltid og vil fortsette å seire. Det nye menneske, som lever i Ånden, er allerede bestemt for herligheten, selv om det fysisk sett vil måtte dø.
Men noe annet må det stilles spørsmål ved: «Når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» (Luk 18,8). Ja, troen er en gave, en frukt av Åndens nærvær i oss, men den er også en oppgave, som skal utføres i frihet og i lydighet mot Jesu kjærlighetsbud. Det gjelder å vitne om det salige håp. Hvor? Når? Hvordan? Midt oppe i den menneskelige lidelse.
Kristen frelse går virkelig inn i verdens lidelse, som ikke rammer bare menneskene, men hele universet, naturen, menneskets oikos, dets livsmiljø. Kristen frelse omfatter skaperverket som et «jordisk paradis», moder jord, som er ment å være et gledens sted og et løfte om lykksalighet for alle. Kristen optimisme bygger på et levende håp: Den vet at alt beveger seg mot Guds herlighet, mot den definitive fullbyrdelse i hans fred, mot den legemlige oppstandelse i rettferdighet, «fra herlighet til herlighet». Men inntil videre har vi smerte og lidelse til felles.
Bilde: VaticanNews, ANSA