Vår holdning er viktig! P. Ragnars preken fra siste søndag.
Jesus bruker direkte tale i søndagens evangelium om fariseeren og tolleren i templet (les her). Han forteller historien «til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på andre».
«To menn gikk opp i templet for å be. Den ene var fariseer, den andre tolloppkrever», forteller Jesus. Fariseeren, en bønnens mann som mange på dagens tid så opp til, trer frem i templet. Fariseeren er kun opptatt av seg selv. Det går klart ut av hans bønn. Han er universets midtpunkt. Han lovpriser seg selv.
Tolleren er den rake motsetningen. Tolloppkreverne på den tid var foraktet siden de jobbet sammen med okkupasjonsmakten, ja, de var til og med hatet av noen. I bønnen viser det seg at tolleren innser: «Jeg strekker ikke til!» Er fariseeren arrogant, så er tolleren ydmyk. Tolleren vet om hans svakheter, han er seg bevisst at han kunne bli et mye bedre menneske.
Det hjelper om vi ville sammenligne oss med den vi egentlig burde være. Hvordan ville Gud ønske at vi var, at jeg var?
Siste søndag hørte vi at det er godt å si til Gud: «Din vilje skje!» Vi sier det faktisk i enhver «Fader Vår». Og det er godt å be om nåden å fornemme Guds vilje for oss.
Det trengs ikke lange fraser. Vår holdning er viktig. Hvis vi går tilbake til fariseeren og tolloppkreveren: Står vi hovmodig i rampelyset og ber om ros fra Gud og mennesker, eller holder vi oss ydmykt i bakgrunnen og ber om Guds barmhjertighet?
Vi burde være som tolleren. Vi burde skjønne at vi ikke makter å gjøre noe godt uten Gud. Vi burde la Gud ta over styringen i våre liv. Gud skal få lov å slippe til, det burde være bønnen på våre lepper og i våre hjerter. Gode Gud, hjelp oss å få det til – mer og mer!