… men si bare et ord, så blir min sjel helbredet. Refleksjon over dagens evangelium Matt 8,5-17
På den tid var Jesus på vei inn i Kafarnaum da en offiser kom hen til ham med en bønn: «Herre,» sa han, «min tjener ligger hjemme i fryktelige smerter og kan ikke røre seg.» Jesus svarte: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Men offiseren sa: «Herre, jeg er ikke verdig til å ta imot deg i mitt hus. Men si bare et ord, så blir min tjener frisk! For også jeg står under kommando, og har soldater å befale over. Sier jeg til en: ‘Gå,’ så går han, og til en annen: ‘Kom,’ så kommer han; og sier jeg til min slave: ‘Gjør dette,’ – så gjør han det.»
Jesus undret seg da han hørte dette. Og han sa til sitt følge: «Sannelig om jeg har funnet en slik tro hos noen i Israel! Og det skal dere vite, at mange skal komme fra øst og fra vest og få sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike – mens rikets egne arvinger blir kastet ut i mørket, der de skal gråte og hulke bittert.»
Og til offiseren sa han: «Gå bare hjem; det skal skje som du tror.» Og tjeneren ble frisk i samme stund. (Matt 8,5-13)
Ordene fra offiseren i Kafarnaum er så fulle av tro og tillitt at de har funnet innpass i vår katolske liturgi. Og dette på det kanskje mest sentrale stedet, rett før kommunionen. Presten løfter hostien, Jesu legemet, og sier: «Se Guds lam, se han som tar bort verdens synder. Salige er de som er kalt til lammets bord.» Og menigheten svarer: «Herre, jeg er ikke verdig at du går inn under mitt tak, men si bare ett ord, så blir min sjel helbredet.»
Offiseren i Kafarnaum ville sannsynligvis aldri trodd at dette skulle skje med hans ord. Overalt på jorden, millioner ganger hver eneste dag, gjennom mange århundre og på mange språk har disse ordene blitt gjentatt – og vil bli gjentatt også i fremtiden. Mens offiseren ber for sin tjener som lider fryktelige smerter, ber vi i messen for oss selv. Vi ber om helbredelse for vår sjel slik at Jesus kan komme inn ‘under vårt tak’, inn i vår kropp og sjel. Det er dette som skjer når vi spiser hostien. Jesus er der, innerst inne, forenet med oss i ett legeme. Og på denne måten skjer helbredelsen, vokser vi i tro, tillit og alt det andre vi trenger for et godt fellesskap med våre medmennesker.
Bortsett fra en overveldende tro og tillit viser offiseren også genuin medlidenhet med sin tjener. Og dette er ikke selvsagt. En overordnet som har så mye omsorg for dem som er betrodd ham, er ikke hverdagskost. Offiseren gjør alt som står i hans makt for å hjelpe sin tjener. Han tar veien til Jesus som han synes er den eneste virksomme hjelperen.
Mange mennesker ønsker ikke medlidenhet, tror ikke at medlidenhet nytter, hjelper. Men det er en gevinst i livet å henvende seg til andre, bryr seg, lide med dem. Det å være til hjelp for andre, være viktig i andres liv, få lov til å vise medfølelse og solidaritet, det er menneskenes viktigste behov. Offiseren i Kafarnaum har sammen med Jesus gitt et sterkt eksempel på hvordan medlidenhet og barmhjertighet kan leves, våken og med tillit til hverandre.
For hvem kan jeg i dag bryte opp, møte Jesus med tro og tillit, be om Guds hjelp?