Refleksjon på 6. søndag i påsketiden: p. Ragnars preken
Tekstene som leses denne søndagen, finner dere her. Andre lesningen står nedenfor (1 Joh 4,7-10).
Mine kjære! La oss ha kjærlighet til hverandre! For kjærligheten springer ut fra Gud, og enhver som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke har kjærlighet, har aldri kjent Gud; for Gud er kjærlighet. Og Gud har åpenbart sin kjærlighet for oss ved å sende sin enbårne Sønn til verden, og slik gi oss livet ved ham. Kjærligheten er altså dette: Ikke at vi elsket Gud – men at han elsket oss og sendte sin Sønn som sonoffer for våre synder.
Våre lesninger denne søndagen har et klart og tydelig tema – et tema som er helt sentralt for hvordan vi skal leve i forhold til hverandre og som samtidig beskriver drivkraften i Guds forhold til hver og en av oss: Kjærlighet. Og det er vår annen lesning i dag som så tydelig gir oss det viktigste faktum om Gud som vi har i bibelen, nemlig at «Gud er kjærlighet». Slik får vi vite at kjærligheten har sitt utgangspunkt i Gud. For oss betyr det at dersom vi skal være slik Gud ønsker, så må kjærligheten også være drivkraften i våre egne liv. For dersom vi elsker noen, så må vi kjenne den personen på godt og vondt. Samtidig, så er det også slik at vi først lærer et menneske å kjenne nettopp gjennom kjærlighet. Slik er det oss mennesker imellom, men slik er det også i vårt forhold til Gud. Vi må vite hvem Gud er for å kunne elske ham. Samtidig er det kun ved å elske Gud at vi lærer ham å kjenne. Kjærligheten kommer fra Gud og kjærligheten leder oss til Gud.