Refleksjon over dagens evangelium Joh 15,9-11 – «Bli i min kjærlighet!»
På den tid sa Jesus til sine disipler: «Som Faderen har hatt meg kjær, har også jeg hatt dere kjær. Bli i min kjærlighet: Dersom dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, – på samme måte som jeg har holdt min Fars bud, og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at min glede skal være i dere, og deres glede være full og hel.»
I går var spørsmålet: «Hva er kjernen i min tro?» Jesu svar får vi her: «Bli i min kjærlighet!» Hvordan kan vi det? Jesus svarer: «Hold mine bud!» Og hva er Jesu bud? «Elsk Gud og din neste som deg selv!» Så enkelt – så vanskelig.
Ja, er det egentlig så vanskelig? Den som har opplevd menneskelig forelskelse og kjærlighet, vet at den elskede da betyr alt. Paret tar imot hverandre og aksepterer hverandre uten forbehold. De sier til hverandre: «Jeg trenger deg fordi jeg elsker deg.» Dyp glede og takknemlighet ledsager en slik kjærlighet – og stor kraft og energi.
Når menneskelig kjærlighet allerede er så oppløftende og velgjørende, hvor mye større er da ikke Guds kjærlighet? På denne bakgrunnen står det noe helt vidunderlig i dagens evangelium: Jesus tar oss med inn i Guds kjærlighet, inn i dette mysterium mellom ham og Gud i den hellige Ånd! Det betyr at Gud sier til enhver av oss: «Jeg trenger deg, fordi jeg elsker deg!»
Hvis vi kan si ja til Guds kjærlighet, da blir det så mye enklere å ta imot alle mennesker rundt oss. Guds kjærlighet mykner opp alt det som er forherdet i vårt indre, alt som separerer oss fra oss selv og andre. Guds kjærlighet helbreder oss og løfter oss opp. Hvis vi tillater Gud å lege våre sår – ved å ta imot Guds kjærlighet – da blir Jesu bud om å elske Gud, vår neste og oss selv noe helt naturlig, noe som liksom automatisk skjer med og i oss. Det blir til en gave, ikke noe prestasjon eller slit.
Og: Vi kan øve oss i å ta imot Guds kjærlighet. Vi kan prøve å høre Gud si denne setningen til oss: «Jeg trenger deg, fordi jeg elsker deg!» Går det an? Kan vi åpne oss til denne uforbeholdne kjærligheten? Tro på den, akseptere den, svare på den?