Dagens refleksjon: Påskepreken v/p. Ragnar
Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.
Kjære venner,
Påsken er og blir den største og viktigste høytiden i kirken. Den markerer selve fundamentet for vår kristne tro gjennom Jesu oppstandelse fra de døde. Den gir oss en garanti for vår egen oppstandelse og den gir oss håp i en tid fylt med smerte, isolasjon og usikkerhet. Kort sagt: Påsken minner oss om at midt i en verdensomspennende pandemi er livet verdt å leve!
Som kristne vet vi at Jesus er virkelig tilstede i vår sjel, i kirken, i nattverden og i himmelen – dette gir mening til vår bønn. Det er noe som gir oss styrke og det gir oss frihet. I dag spesielt, så opplever vi gleden over oppstandelsen. Det er en glede jeg gjerne skulle ha delt med dere i fellesskap og ikke kun gjennom ord. Jeg skulle ønske vi sammen kunne sunget «Deg være ære» for full hals både i går kveld og i dag. Full kirke. Mange smil. Latter og glede over et nytt håp for verden.
Les videre her
Bildet ble tatt av sr. Pauline i går i St. Hallvard kirke. Da lå ennå Jesus død i graven. I dag ligger den ikke lenger der.