Også på denne søndagen handler evangeliet om å få seg et nytt sinnelag.
Ganske nøkternt forteller evangelisten Markus: Jesus kom til Galilea med Evangeliet fra Gud og forkynte: «Tiden er inne, og Guds rike er nær. Vend om, og tro på Evangeliet!» Jesus kommer med Det glade budskap og oppfordrer: ‘Vend om!’ Hva mener han med det?
Mange mennesker hører kanskje: ‘Du må forandre din oppførsel.’ Men Jesus bruker ordet ‘omvendelse’, han oppfordrer til å tenke annerledes, til å forandre ens sinnelag. Det handler ikke om at vi gjør noe riktig eller galt, men å se verden og sitt liv med nye øyne.
Spørsmålet er: Hva er det som leder mine tanker og handlinger? Hvilken retning tar mitt liv? Er jeg opptatt av ting som ikke fremmer det gode, som hindrer meg til å leve fullt ut? Eller ser jeg etter ting som gjør meg levende, fører meg ut av mine avhengigheter og tvangstanker til områder der jeg kan puste fritt, der jeg får håp og nye perspektiver?
Disse bevegelser mener Jesus når han roper: ‘Vend om.’ Forandre deres tenkemåter. Og: ‘Tro på det glade budskap.’ Hvilket budskap er det snakk om? At vår Gud er barmhjertig og at Gud elsker oss – uansett. Når vi kan tro dette, får vi fast grunn under føttene. Det gir håp og setter fri fra alt press, for eksempel det å måtte være vellykket.
Det viktige ordet er ‘glade’, det glade budskap. Det må da vel bety at vi ikke skal tro på ulykkesprofetene som det finnes så mange i vår verden. De spår en mørk fremtid, de sprer frykt og fortvilelse. De legger press på oss, om og om igjen. Jesus derimot viser veien til liv i overflod.
Det er ikke en naiv optimisme. Det er veien til en indre frihet. Å bli og forbli fri i omgang med tingene i denne verden. Det må vi ikke kunne av egen kraft. Kirkens fellesskap og særlig Den hellige Ånd som lever i oss ved dåpens nåde, styrker oss på vår vei. La oss ha tillit til Jesus og Ånden. La oss følge livets vei i kraft av Det glade budskap. Fordi ‘Tiden er inne!’