Naturen og sakramentene
Sakramentene er en privilegert måte hvor naturen tas opp i Gud og blir formidler av overnaturlig liv. Gjennom kultiske handlinger inviteres vi til å omfavne verden på et annet nivå. Vannet, oljen, ilden og fargene tas opp i all sin symbolske kraft og innlemmes i lovsangen.
Hånden som velsigner, er et verktøy for Guds kjærlighet og et gjenskinn av Jesu Kristi nærvær, Kristus som er kommet for å ledsage oss på vår vei gjennom livet. Vannet som øses ut over barnets kropp i dåpen, er et tegn på nytt liv. Vi flykter ikke fra verden eller snur ryggen til naturen når vi vil møte Gud.
Det kommer særlig tydelig frem i den østlige kristne spiritualiteten. Skjønnheten, som i Øst er ett av de hyppigst brukte navnene for å uttrykke den guddommelige harmoni og forbildet for den forklarede menneskehet, kommer til syne overalt: i formen av og utstyret i kirkene, i klangen, fargene, belysningen, duftene. (LS 235)
Bilde: Den øvre menighetssalen er forberedt til ukrainsk gresk-katolsk liturgi (HHM)