Porziuncola og Maria degli Angeli
I dag blir det først mosjon – for dem som ikke vil ta bussen ned fra Assisis høyder til sletten og Maria degli Angeli. Den svære basilikaen – bygd over det lille kapellet Porziuncola – er den syvende største i verden.
Basilikaen huser to store fransiskanske helligdommer: Porziuncola, kapellet som ble gitt Frans av benediktinere for å kunne ha et sted å be i – og Transituskapellet like ved som markerer stedet der Frans døde.
På Frans’ tid var det en eikeskog her og Porziuncola stod nedenfor svære trær. Det er ikke lenger tilfelle. Kommer dere til kontoret i St. Hallvard, så ser dere på høyre side for glassdøren et maleri som viser hvordan det kan ha sett ut på Frans’ tid. Anbefales!
Vår vei ned til kirken snirkler seg mellom oliventrær og åkre. En stor, hvit hund bjeffer alt den kan, men viker unna da vi nærmer oss – heldigvis! Nede i sletten ser vi skjønne gårdsbruk med store sypresser og eiketrær.
Men hvor er basilikaen? Vi trasker og rusler, men veien viser seg å være ganske lang. Messen er kl. 11. Da er det bare å sette opp farten forbi stasjonen og ned tunnellen under sporene til jernbanen fra Roma til Perugia.
Endelig, vi er framme. Det er mange som vil feire messen i dag her, neste alle plassene er tatt. Da passer det godt med omtrent 10 prester rundt alteret.
Etterpå er det mulighet å besøke rosehagen med enda flere viktige steder fra Frans’ liv. Souvenirer kan også fåes her. Bøker har fagbokhandelen rett utenfor basilikaen – på mange ulike språk.
Etterhvert blir vi sultne. Takket være Aasmund er lunsjen bestilt ikke langt unna på en trivelig trattoria. De spreke går etterpå tilbake til Assisi, de andre tar bussen og lar seg skysse oppover. Så er det tid for siesta. Og i kveld skal det bli fest og måltid her på huset. Inger Marie feirer sin 90-årsdag med oss alle. Det gleder vi oss til!
Bilde: Skjønne turgåere med skjønne Assisi i bakgrunnen. Flere bilder finnes her.