Den guddommelige barmhjertighets søndag. Tanker fra p. Henrys preken
Festen for Den guddommelige barmhjertighet ble innført av pave Johannes Paul II i år 2000 på bakgrunn av nonnen Faustina Kowalskas åpenbaringer. Hvert år blir festen feiret på andre søndag i påsketiden. I kapellet overfor tabernaklet henger bildet med Faustynas visjon, den oppstandne Kristus med strålene i rødt og hvitt (vann og blod) som utgår fra såret i brystet.
Den guddommelige barmhjertighet er en mektig kraft som kaller oss in i et dypere forhold til Gud. Den hellige Faustyna har levd sitt liv dypt inne i denne Guds barmhjertighet og bevitner: Barmhjertigheten fra Gud kommer først – og den er alltid tilgjengelig. Uansett hva vi har gjort i våre liv, hvor mye vi har feilet, ingen av oss er utelukket fra denne Guds helbredende barmhjertighet.
Det samme kan sies om Guds kjærlighet og Guds iver til å tilgi. Uansett hva vi har gjort, Guds tilgivelse vil alltid være der for oss. Angrer vi, så kan denne tilgivelsen og barmhjertigheten nå oss.
I sentrum av Faustynas visjon står Jesu sår, særlig såret i Jesu bryst. Jesu sår er barmhjertighetens sår. Ta deg litt tid å reflektere over det. Sårene er tegnene på Guds kjærlighet!
Var det derfor at Tomas ønsket å røre ved Jesu sår, komme nær denne kilden for barmhjertighet og kjærlighet? Tomas får høre fra Jesus: Kom hit å rør ved mine sår. Og vær ikke vantro, men troende!
Er vi i stand til å akseptere Guds Barmhjertighet? Invitasjonen er klar, men det er mer her. Også vi skal vise barmhjertighet til dem rundt oss. Også vi er kalt til å elske og til å tilgi.
La oss reflektere over denne utrolige gaven, la oss åpne oss for å ta den imot. Guds nåde er tilgjengelig, og denne nåden bør som svar fra oss bli til en livsstil: elske uten grenser. Dette er guddommelig barmhjertighet! Måtte den oppstandne Kristus vise oss veien!