Et lite troskurs, del 3 – Gud bare og alltid elsker
Den eldste og mest solide treenighetsteologien kommer fra de kappadokiske (Øst-Tyrkia) fedrene fra det tredje og fjerde århundre og blir deretter godkjent av senere konsiler.
Trinitarisk teologi sier at Gud er en «sirkulær» rotasjon (perichorese) av total utstrømning og perfekt mottakelse blant tre intime partnere.
Historisk sett foretrakk de fleste av oss, bortsett fra mystikerne, pyramidemodellen med Gud Faderen på toppen, som deretter ble etterlignet og promotert hele veien ned!
Som Catherine LaCugna (1952–1997) presenterte i sin monumentale studie av treenigheten [1], er enhver forestilling om Gud som ikke gir, ikke utøser, ikke overgir seg selv, ikke fullstendig elsker, en teologisk umulighet og absurditet.
Gud bare og alltid elsker.
Du kan ikke bremse, stoppe eller reversere et overfylt vannhjul av guddommelig medfølelse og barmhjertighet og en kjærlighet som er sterkere enn døden. Den går bare i én, konstant, evig retning – mot et stadig rikere og mer kreativt liv!
Dette er universet fra atomer til galakser.
Tankene er inspirert av cac.org, bilde: Vannhjul, Wikimedia Commons
[1] Catherine Mowry LaCugna, God for Us: The Trinity and Christian Life (San Francisco: HarperSanFrancisco, 1993).