Vi ble hilst velkommen og gudstjenesten begynte. P. Andreas hentet sin stola og istemte sangen “Se vi går opp til Jerusalem”. Arkene med notene blafret i vinden. En noe forundret barnefamilie passerte på veien nedenfor.
Så leste vi dagens tekster, deriblant lesningen om Noah og regnbuen som Guds tegn i skyene. Jeg kikket litt rundt meg – dessverre ikke noe regnbue i dag, kun tykk tåke.
Evangeliet sluttet med de ordene som vi også hørte da askekorset ble delt ut: “Tiden er inne, Guds rike er nær! Vend om og tro på Evangeliet!” De første ordene av Jesus i Markusevangeliet, mysteriøse og forventningsfulle (se søndagens meditasjon).
P. Andreas avsluttet den korte gudstjenesten med en bønn og velsignelsen og dro straks videre til enda to kirker og noen forblåste katolikker i Follo. Vi andre bestemte oss for å ha en varm og avslappet kirkekaffe i hyggelige Drøbak sentrum. Fornøyd reiste vi hjem.