Alt vi ser på som fjernt og perifert er i sentrum av Kristi hjerte.
Evangeliet er fylt av mennesker og hendelser fra tilværelsens yttergrenser, men alle er kalt av Jesus til å bli hovedpersoner i det håpet som han kom for å bringe.
Pave Frans, september 2024
Foto: CNS/Paul Haring Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
Håp og handle med skaperverket. Utdrag fra pave Frans’ budskap, del 3: HANDLE
Å håpe og handle med skaperverket betyr framfor alt å forene våre krefter og sammen med alle menn og kvinner av god vilje å bidra til å «revurdere spørsmålet om menneskelig makt, dens betydning og dens grenser. For vår makt har økt frenetisk på noen få tiår. Vi har gjort imponerende og fantastiske teknologiske fremskritt, og vi har ikke innsett at vi samtidig har blitt svært farlige vesener, i stand til å true livet til mange arter og vår egen overlevelse»
Ukontrollert makt frembringer uhyrer og vender seg mot oss selv. Derfor er det i dag presserende nødvendig å sette etiske grenser for utviklingen av kunstig intelligens, som med sin beregnings- og simuleringskapasitet vil kunne brukes til å rå over mennesket og naturen i stedet for å brukes til tjeneste for fred og helhetlig utvikling.
Lydighet mot kjærlighetens Ånd endrer menneskets grunnholdning radikalt: fra å være «plyndrer» til å bli «gartner» for hagen. Jorden er betrodd mennesket, men tilhører stadig Gud (jf. 3 Mos 25,23).
Bevaring av skaperverket er altså ikke bare et etisk spørsmål, men også et i høyeste grad teologisk spørsmål.
Å håpe og handle med skaperverket betyr da altså å leve ut en inkarnert tro, en tro som vet å ta del i andres lidelser og forhåpninger og sammen med dem vente på den legemlige oppstandelse som de troende på forhånd er bestemt for i Kristus Herren.
Ved troen og dåpen begynner et liv i Ånden for den troende. Et liv som blir til en kjærlighetssang for Gud, for menneskeheten, med og for skaperverket, og som har sin fylde i hellighet.