Monthly Archive: september 2024

Harmoni mellom mennesker

Harmoni oppnås når vi ikke bare forplikter oss til våre egne interesser og visjoner, men i forhold til det som er til alles beste.

Pave Frans, september 2024

Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Håp og handle med skaperverket. Utdrag fra pave Frans’ budskap, del 3: HANDLE

Å håpe og handle med skaperverket betyr framfor alt å forene våre krefter og sammen med alle menn og kvinner av god vilje å bidra til å «revurdere spørsmålet om menneskelig makt, dens betydning og dens grenser. For vår makt har økt frenetisk på noen få tiår. Vi har gjort imponerende og fantastiske teknologiske fremskritt, og vi har ikke innsett at vi samtidig har blitt svært farlige vesener, i stand til å true livet til mange arter og vår egen overlevelse»

Ukontrollert makt frembringer uhyrer og vender seg mot oss selv. Derfor er det i dag presserende nødvendig å sette etiske grenser for utviklingen av kunstig intelligens, som med sin beregnings- og simuleringskapasitet vil kunne brukes til å rå over mennesket og naturen i stedet for å brukes til tjeneste for fred og helhetlig utvikling.

Lydighet mot kjærlighetens Ånd endrer menneskets grunnholdning radikalt: fra å være «plyndrer» til å bli «gartner» for hagen. Jorden er betrodd mennesket, men tilhører stadig Gud (jf. 3 Mos 25,23).

Bevaring av skaperverket er altså ikke bare et etisk spørsmål, men også et i høyeste grad teologisk spørsmål.

Å håpe og handle med skaperverket betyr da altså å leve ut en inkarnert tro, en tro som vet å ta del i andres lidelser og forhåpninger og sammen med dem vente på den legemlige oppstandelse som de troende på forhånd er bestemt for i Kristus Herren.

Ved troen og dåpen begynner et liv i Ånden for den troende. Et liv som blir til en kjærlighetssang for Gud, for menneskeheten, med og for skaperverket, og som har sin fylde i hellighet.

Håp og handle med skaperverket. Utdrag fra pave Frans’ budskap, del 2: HÅP

Det kristne håp skuffer ikke, men heller ikke bedrar det.

Hvorfor finnes det så mye ondt i verden? Hvorfor så mye urett, så mange kriger mellom søsken, kriger som dreper barn, ødelegger byer, forurenser menneskets livsmiljø, vår moder jord, som blir krenket og herjet? Med en underforstått henvisning til Adams synd, sier Paulus: «Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier» (Rom 8,22).

Hele kosmos og alle skapninger sukker og lengter «utålmodig» etter at den nåværende tilstanden skal bli overvunnet og den opprinnelige gjenopprettet: for frigjøring av mennesket innebærer faktisk også frigjøring av alle andre skapninger, som på grunn av sin samhørighet med mennesket kom under slaveåket.

Menneskets frelse i Kristus er et sikkert håp også for skaperverket, for «også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten» (Rom 8,21). Så forløsningen i Kristus gjør det mulig å se med håp på den samhørighet som binder menneskene og alle andre skapninger sammen.

I den håpefulle og utholdende forventningen om Jesu gjenkomst i herlighet holder Den hellige ånd hele fellesskapet av troende årvåkent, og han rettleder det stadig, han kaller det til å vende om i sin livsstil, slik at det kan stå imot menneskenes miljønedbrytning og oppvise den form for sosial kritikk som framfor alt går ut på å vise at endring er mulig.

Denne omvendelsen består i å gå fra arrogansen hos dem som ønsker å herske over andre og over naturen – som reduseres til et manipulerbart objekt – til ydmykheten hos dem som har omsorg for andre og for skaperverket.