Guds veier er uransakelige, men vi er og forblir Guds elskede barn
I dag var alle som møtte frem i formiddagsmessen, invitert til sykesalving etter prekenen. Alle våre prester var tilstede og det var mange som hadde funnet veien til St. Hallvard denne onsdag formiddag. P. Henry tolket dagens evangelium for oss (Jesus helbreder en blindfødt) og minnet oss om at også når vi ikke blir berørt og helbredet av Jesus med en gang, så er vi allikevel Guds elskede barn. Helbredelsen kan skje på en måte vi ikke ville forvente, for eksempel ved at vi blir villige og i stand til å bære vårt kors sammen med Jesus uten å bryte sammen under korsets vekt.
P. Henry trakk linjen fra dagens evangelium til det Gamle Testamentet og helbredelsen av den syrisk-arameiske hærføreren Naaman. Denne gang var det profeten Elischa som helbredet. Men Elischa kom ikke engang ut av huset for å se Naaman, han ga bare beskjed om at syreren skulle gå ned til Jordan og vaske seg der syv ganger.
Naaman ble sint, fordi han hadde helt andre forventninger om hvordan det skulle gå til med hans helbredelse: «Jeg trodde profeten selv ville komme ut til meg, stå fram og påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden fram og tilbake over det syke stedet og fri meg fra sykdommen.” Hvis ikke Naamans tjenere hadde fått ham på bedre tanker ved å snakke rolig og bestemt med ham, så hadde Naaman dratt tilbake fra Israel til Syria uten å hadde blitt helbredet fra sin sykdom.
Derfor minnet p. Henry oss om å være åpne og ta imot det som kommer (eller ikke kommer) i sykesalvingens sakrament fra Gud uten å sette våre egne forventninger og forestillinger foran Guds vilje. Vi er og forblir Guds barn, vi kan ikke falle dypere enn i Guds gode hender.
Etterpå ble det kirkekaffe i regi av Kontaktklubben. Det var mange som tok turen innom menighetssalen og den filippinsk-vietnamesiske gruppen som hadde forberedt maten, var litt bekymret for om de hadde laget nok. Men alle ble mette og gikk fornøyd hjem etterpå.