Enerhauggata 4, 0651 Oslo Oslo-St.Hallvard@katolsk.no 23 30 32 00
Lætare
(midtfasteglede)
Vi er halvveis igjennom
varmen banker i påskeeggene
vår glede er bare en rosa demring
fremdeles sitter spor av aske
i vår panne
vi skjelner ennå ikke i mørket
morgenrødens blad
i svarttrostens gule nebb
Jan Erik Rekdal
Fra samlingen Oppstandelse Nærvær, 1985
Med vennlig tillatelse fra J. Rekdal.
I dag hører vi om Jesus og pengevekslere i templet. Vi møter en Jesus som skaper en stor skandale. Jesus blir skikkelig irritert og velter pengevekslernes bord. Enda verre, han driver dem ut av templet.
Hva var så galt med disse pengevekslerne? De etterkom jo kun et behov som de fromme jødene som kom til templet, hadde. Pilegrimene trengte mynter de kunne betale dyrene med som de ville ofre. Det var kun tillatt med templets egen valuta, derfor måtte de veksle sine (romerske) penger.
I templet ble tusenvis av dyr slaktet. Dette skulle om kort tid bli overflødig, siden alle disse offerdyrene skulle bli erstattet av Jesus selv. Men det visste jo verken pengevekslerne eller folk som kom til templet for å ofre. Det visste ikke engang disiplene. Eller de ville ikke vite. Jesus hadde prøvd flere ganger å fortelle dem det.
Denne evangeliehistorie handler om forventningene som ikke blir møtt. Jesus trosser dem. En korsfestet Jesus passer ikke inn i bildet. En lidende Gud passer ikke inn i et Gudsbilde av en nidkjær dommer.
Da er det godt å høre hva Paulus i den andre lesningen sier: For selv Guds dårskap er visere enn menneskene, og selv Guds svakhet er sterkere enn menneskene.
Når vi ikke kan forstå hva som foregår, hvorfor Jesus må lide, hvorfor han må dø på et så brutalt vis, da er det en trøst å høre at selv Guds dårskap er klokere enn vi, at selv Guds svakhet er sterkere enn vi. Og konsekvensen av dette er: Stol på Gud!
Templet var utgangspunktet for den jødiske religionen. 70 år etter Jesu fødsel ble templet ødelagt, og jødedommen i sin opprinnelig form gikk i oppløsning. Det sier noe om templets viktighet.
Templet er møtestedet med Gud. Men! Jeg møter Gud på en plass som ikke er av sten. Det er mitt eget hjerte der jeg kan møte Gud. Mitt hjerte er et tempel, et tabernakel for Guds nærvær! Les dette gjerne om igjen og la det synke ned.
Derfor er det så viktig at det er rom der inne – i mitt hjerte. Jeg må eventuelt jage noe av mine indre pengeveksler på dør.
Vi trenger å stole mer på Gud. Gud vet mer om oss enn vi selv vet. Gud er alltid der. Stol på at Gud er ved vår side. Alltid.
Egenandel: NOK 300 for Kontaktklubbens eller St. Hallvards medlemmer.
(Katolikker utenfor Kontaktklubben eller menigheten: kr. 400. Ikke-katolikker: kr. 500.)
Program:
Kl. 8.45 Fremmøte ved taxi-lommen ved Tøyen Senter
(Økernveien overfor inngangen til t-banen)
Kl. 9.00 Avreise til Moss. Beregnet kjøretid ca. 50 min, 60 km.
Ca. kl. 10.00: Ankomst St. Mikael, Kirkegata 11, 1531 Moss.
Ca. kl. 10.15 Messe med p. Andreas
Ca. kl. 11.15 Avreise fra Moss. Beregnet kjøretid ca. 1 time, 80 km.
Ca. kl. 12.15 Ankomst Strömstad
Ca. kl. 12.30-13.30 Lunsj på Restaurang Orient, Ångbåtskajen 8, 452 30 Strömstad. Vi har bestilt bord i denne restauranten nede ved havna i Strömstad. Hvis det er nok tid, kan man rusle rundt Laholmen eller havna.
Ca. kl. 13.45 Avreise fra Strömstad Center til Strömstad Köpcentrum Oslovägen 56, 452 35 Strömstad. Mulighet til å handle på Systembolaget/Eurocash eller Maximat (kjøretur på ca 5 min).
Kl. 15.15 Avreise fra Strömstad Köpcentrum tilbake til Oslo, St. Hallvard. Beregnet kjøretid 1 time 40 min, 135 km.
Ca. kl. 17.00 Ankomst St. Hallvard/Økernveien ved t-banen
PÅMELDING OG BETALING:
1. Meld deg på, gjerne per epost, se adressene nedenfor.
2. Vent på svar om du har fått plass. Medlemmer i Kontaktklubben og menigheten har forrang.
3. Når du har fått tildelt plass, vennligst betal via vipps til Helga (telefon 40039508) eller kontant til Helga. Plassen din er først sikret når du har betalt.
Kontakt: Helga Haass-Männle, telefon: 40039508, email: helga.mannle@katolsk.no
Eller ta kontakt med menighetskontoret: oslo-st.hallvard@katolsk.no
Kjære venner, denne søndagen byr på mye materiale i lesningene. I evangeliet hører vi om Herrens forklarelse på fjellet med Moses og Elija til stede. Første lesning forteller om at Abraham blir satt på prøve og blir bedt om å ofre sitt eneste barn til Gud. Også det er en fantastisk historie som vi hører igjen i påskenatten.
Og så har vi den vidunderlige teksten av Paulus i andre lesning: ‘Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men prisgav ham for oss alle, kan han annet enn med ham gi oss del i alle sine gaver?’
Hele tre patriarker dukker opp denne søndagen, Abraham, Isak og Moses. I tillegg til Elija som er den største blant profetene. Det er noe stort som skjer. Det uttrykkes i Guds bekreftelse av sin Sønn på Taborfjellet. Jesus har tatt med seg de tre betrodde disiplene Peter, Jakob og Johannes. Og de hører ordene som allerede ble uttalt under Jesu dåp. Evangelisten Markus formulerer det slik: ‘Ut fra skyen lød en røst: «Dette er min egen sønn, han som jeg har kjær. Lytt til ham!»’
På Tabor styrker Gud Jesus, disiplene og oss på veien til korset. Peter og hans kolleger blir så lamslåtte at de mener at de må gjøre noe praktisk. De foreslår å bygge hytter.
Hva er vår reaksjon på åpenbaringen, på å se Guds herlighet? Husk at hver gang vi mottar Eukaristiens sakrament, blir vi forherliget. Hva får dette oss til å gjøre når vi blir overveldet av Guds nærvær?
Det å skue Gud kan være et kort, kort øyeblikk. Opplever vi det, da må vi gi det videre. Det tvinger oss til å handle.
Hva kjennetegnet de første kristne? Kjærlighet uten forbehold! Dette burde være vår umiddelbare reaksjon.
Trangen til å bygge hytter går nok over når vi har pustet dypt inn og ut, når vi tar oss en liten pause eller når vi tar oss en pust i bakken. Så kan vi begynne å gi videre det vi har erfart.
La oss bruke fastetiden riktig!
«Den hellige Anselm av Aosta har gitt oss disse oppmuntrende ordene som vi i dag, hver dag og spesielt i denne Fastetiden kan gjøre våre egne:
«Røm fra hverdagen din for en kort stund,
gjem deg et øyeblikk fra dine rastløse tanker.
Fjern deg fra dine bekymringer og problemer
og vær mindre bekymret for dine oppgaver og arbeid.
Gi litt tid til Gud og hvil en stund i ham.
Gå inn i ditt sinns indre kammer.
Utesteng alt unntatt Gud og det som hjelper deg å søke ham.
Og når du har lukket døren, se etter ham.
Tal nå til Gud og si av hele ditt hjerte:
Jeg søker ditt åsyn, ditt åsyn, Herre, lengter jeg etter” (Proslogion, 1).
Pave Frans
