Autor Arkiv: Helga

Våre demoner – hvem er de og hvordan kan vi frigjøres fra dem?

Jesus driver ut mange onde ånder. Noen tanker til gårsdagens evangelium.

Det nye kirkeåret begynte for over en måned siden, vi befinner oss nå i år B. I liturgien har vi fokus på Markusevangeliet. Som p. Andreas forklarte i sin preken på siste søndag, markerer Jesu dåp begynnelsen av hans offentlige virke. I dagens evangelium hører vi at Jesu virke er preget av forkynnelse og helbredelse. Det blir nevnt flere ganger at han driver ut demonene. Markus skriver: «Demonene visste hvem han var.»

Det er oppsiktsvekkende at nettopp demonene kjenner Jesus. I motsetning til de mange menneskene som møter Jesus, og ofte nok også i motsetning til Jesu egne disipler, vet demonene åpenbart nøyaktig hvem de har med å gjøre.

Og de liker ikke Jesu agenda som preges av forandring. Jesu første ord i Markusevangeliet er: «Vend om og tro på evangeliet!» Det betyr: Forandre deres måter å tenke på, ta en annen blikkvinkel på det som er og skjer. Forlat de gamle baner, let etter nye veier. Alt dette i lyset av evangeliet. Jesus presiserer at vi skal vende om «fordi Guds rike er nær og tiden er inne.» Det gjelder å handle nå, i dette øyeblikket.

Demonene er de motstridende kreftene som okkuperer og besetter oss, livsløgner som forvrenger vår oppfatning og lammer vår dømmekraft, krefter som tåkelegger våre tanker og handlinger, forstyrrer vår indre balanse og hindrer oss i å åpne opp for hverandre.

Demonene kjenner Jesus bedre enn vi kjenner ham (og oss selv). Og de vil at alt skal forbli slik det er. Demoner er treghetskrefter. Hvis de får viljen sin, endres ingenting.

Der demoner hersker, forblir vi i våre gamle fordommer og avhengigheter resten av livet. Og alt som frigjør oss fra dem, enten kjærlighet, medlidenhet, tilgivelse, barmhjertighet, bønn, samtale, fellesskap, sykdom, terapi,… bærer alltid preg av Den Hellige Ånds virke i våre liv.

Bilde: Detalj av en lettner fra middelalderen, Wikimedia Commons, Kleon3

Velkommen sr. Anna!

Sr. Anna Thuong thi Tran fra Søstrene av Det hellige kors på Hønefoss hjelper som sakristan fram til sommeren

Vår kjære sr. Pauline fra Elisabethhjemmet på Nordstrand har dessverre sluttet i sin tjeneste rett før jul etter ca. to år som sakristan i vår menighet, noe som gjorde at menigheten ikke kunne ta en velfortjent avskjed med henne før hun reiste. Derfor: hjertelig takk til deg for din trofast tjeneste, kjære sr. Pauline! Og alt godt for din vei videre!

Heldigvis har sr. Anna Tran fra Hønefoss steppet inn nå. Sr. Anna skal være i sakristiet mandager og fredager. Hun hadde sin første arbeidsdag mandag 8. januar. Velkommen, sr. Anna!

De fleste av oss i menigheten vil nok knapt få se sr. Anna siden hun ikke er i menigheten på søndagene. Men hun hjelper på de to hverdagene. Da må hun ta bussen fra Hønefoss til Oslo tidlig om morgenen litt over kl. 6. «Det er ikke noe problem», forklarer sr. Anna. «Jeg jobber også som kateket i St. Johannes, det tar enda lengre tid å komme dit.»

Hun har også mange andre oppgaver. Sr. Anna jobber på en barneskole og tar vakter på Ringerike sykehus. Dessuten har hun oppgaver i sin menighet på Hønefoss.

Hun forteller livlig om den tiden i august i fjor, da søstrene og sognepresten p. Josef Ottersen måtte forlate sine hjem grunnet flom. De bodde to uker på hotell og fikk besøk av biskop Bernt som feiret messe sammen med dem. På hotellet!

Sr. Anna sier at hun liker å jobbe i kirken. Sr. Anna, vi i menigheten ønsker deg alt godt for de månedene du skal være her hos oss!

Holmlia: Festen for Herrens Dåp

Gud åpenbarer seg i våre liv. Tanker fra p. Andreas’ preken.

Da vi kom til Holmlia kirke siste søndag litt før kl. 18, var det ingen krybbe mer å se. Alt hadde blitt fjernet. Kun en ensom stjerne hang ned fra kuppelen der hvor krybben hadde stått.

P. Andreas forklarte i sin preken at festen for Herrens Dåp ennå var del av julesesongen, men den markerer slutten. Jesus blir døpt, han er allerede en voksen mann. Etter denne søndagen gar liturgiens tekster over til Jesu liv som voksen. Jesus vandrer fra sted til sted, forkynner Guds rike og helbreder de syke.

På festen av Herrens Åpenbaring, som i 2024 falt på lørdagen før, var det ennå barnet i krybben som ble hyllet av de vise menn. Vi befinner oss altså i en tid, der det skjer en større forandring i liturgiens tekster og i Jesu liv. Men i alt dette åpenbarer Gud seg selv. Og Gud fortsetter å åpenbare seg i våre liv!

Menighetens julefest 5. januar

Fredag 5. januar var det duket for menighetens julefest. De som møtte opp, fikk seg en hyggelig kveld med vigilmesse for Herrens Åpenbaring, julemiddag, julesanger, lotteri og gang rundt juletreet. Synd at det ikke kom flere på festen denne iskalde januarkveld.

Vigilmessen var høytidelig med mange korister på galleriet. Krittet og lappene til husvelsignelse ble viet av p. Henry under messen og de hellige tre konger toget på teppet foran alteret, tydeligvis på vei til krybben. P. Mekkonen koncelebrerte og var også med på festen etterpå.

P. Henry underholdt på festen med spill og sang, til dels sammen med Mariann, kona til vår organist Xavier som akkompagnerte på flygelet. Menighetsrådet stod for arrangementet. De hadde sammen med staben forberedt menighetssalen, nydelig julemat var bestilt og stemningen var festlig og glad. Takk til dere alle som har bidratt til en vellykket fest. Kanskje – forhåpentligvis – blir vi flere neste år!

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse

Berit Müller til minne

av Aasmund Vik

En av St. Hallvard menighets søyler er borte. Berit Müller rakk så vidt å fylle 93 år før hun døde fredfullt 8. desember.

Requiemmessen er på førstkommende onsdag, 20. desember, kl. 13.00 i St. Hallvard.

En plass i kirken er tom. Hun fant som regel den ytterste plassen på femte rad. Det var liksom så trygt å se henne der – søndag etter søndag, fra orgelgalleriet, der hun selv tidligere hadde vært i kirkekoret over lang tid.

Berit fikk også navnet Synøve ved dåpen, vokste opp på Vor Frue hospital i Akersveien der far var vaktmester. Som ganske ung flyttet hun over på den andre siden av Akerselva, og ble der.

Berit utdannet seg som lærer og har undervist bl.a. på Tøyen skole, og ikke minst St. Sunniva. Som lærer forlangte hun respekt, fikk respekt tilbake og var avholdt av elever og kolleger.

Hun tok permisjon fra skoleverket for å bygge opp Kateketisk Senter i Akersveien som var flyttet fra Bergen. Et intervju i St. Olav tidsskrift fra 1977 viser at dette var en oppgave hun tok alvorlig og som lå hennes hjerte nær.

Berit hadde vært enke i 35 år, etter at hennes kjære Helge døde i 1988. Sammen fikk de fire barn som hun kunne være stolt av. Hun gledet seg over alle barnebarn og oldebarn.

Berit var en inspirasjon ved sin utholdenhet i troen. Hun var en aktiv part i Kirkens liv. Hun var i komitéen som utarbeidet salmeboken ‘Lov Herren’ som kom i år 2000. Hun var leder i menighetsrådet i St. Hallvard og som pensjonist jobbet hun frivillig på kontoret.

Jeg lærte henne å kjenne som den jordnære og aktive med et sterkt sosialt engasjement. De kontemplative eller finurlige teologiske vektlegninger var ikke for henne.

Vi var sammen i en samtalegruppe gjennom to tiår, der Berit var en fin bidragsyter med sine mange gode refleksjoner utfra sin lange og rike livserfaring, ofte med sin lune humor.

Det er mange som takker Gud for hva Berit Müller har betydd for St. Hallvard og for hver enkelt, meg selv medregnet.

Fred over hennes minne!