Author Archive: Helga

– med ny omsorg for hverandre og for vårt felles hjem

Med dyp og inderlig glede har vi kunnet feire Han som kom, Han som bringer rettferdighet, frihet og fred. 

I en verden som ofte oppleves som kald, er det mange som kjemper for å holde varmen. Norsk vinter og høye strømpriser til tross, vi vet at vi er blant de heldige og vi er takknemlige for at vi har kunnet sende av gårde en god del godt, varmt vintertøy til Ukraina. For som Johannes Døperen sa: «Den som har to kjortler skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat skal gjøre det samme.» (Luk 3,10) 

Selvfølgelig må vi ha klær og barn som vokser trenger stadig påfyll, om ikke nødvendigvis nytt. Men mange av oss kan nok godt sløyfe januarsalget og ta inn over oss pave Frans’ ord i Laudato Si’ (Kap.6.211):

«Å bruke noe på ny heller enn å kvitte seg med det, kan – når beveggrunnene er gode – være en kjærlighetshandling og utrykk for vår egen verdighet.»

Redaksjonen beklager at artikkelen – grunnet sykdom – blir lagt ut først nå.
Bilde: globalmagazin.com

Kontaktklubbsesongen høsten 2022 ble avsluttet i går med julemiddag i Fransiskushjelpens regi i menighetssalen. Før det var det en avslutning til onsdag 7. desember med mye god kake – selvlaget og kjøpt av Caritas.

Det var god stemning og latteren satt løst. Vi gleder oss til å starte opp igjen onsdag 11. januar 2023. Den trofaste gjengen som onsdag etter onsdag har stelt istand mat og drikke etter formiddagsmessen, sier vi : Tusen takk! Måtte Gud velsigne dere for deres iherdige innsats!

OBS! Messen på onsdager kl. 11 fortsettes det med, både 14. og 21. desember – og 4. januar. De som ønsker å be rosenkransen kan møtes kl. 10.15.

Vi takker Caritas ressurssenter for alt de har bidratt med i 2022 – fra kakene til bussturer og aktiviteter!

Vi ønsker dere alle en fortsatt god adventstid og deretter en velsignet julehøytid. Vel møtt i 2023!

Liturgiens uvante rosafarge forteller at adventstiden har kommet halvveis – p. Ragnars preken på 3. søndag i advent

I evangeliet hører vi om Johannes Døperen som sitter fengslet. Han hadde hørt hva Jesus gjorde og sender derfor sine disipler for å spørre Jesus: «Er du den som skal komme? Eller skal vi vent på en annen?» (Matt 11,3)

Jesus gir ikke et direkte svar. Isteden henviser han til alt det som skjer, til tegnene som er synlig for alle: «Blinde ser og lamme går, spedalske blir renset og døve får høre, døde oppstår, og Det Glade Budskap forkynnes for de fattige.»

Johannes sitter i fengslet og kan ikke gjøre noe annet enn å vente på det som vil skje. Så klart at det dukker opp spørsmål. I adventstiden venter vi på Jesu Kristi annet komme. Mens de første kristne ennå trodde at dette ville skje i deres levetid, vet vi nå etter mer enn 2000 år at Gud ville ha det annerledes. Siden da venter generasjon etter generasjon – i det uendelige, så virker det på oss i dag.

Det passer ikke inn i vår tid. Vi er vant til at alt skje på et blunk. Hvis ikke, blir vi utålmodige. Vi venter på bussen, på toget, vi venter på at strømprisene vil falle, vi venter på halv skatt i desember. Men: vi må lære oss å vente på det som virkelig teller. Og vi må ikke sprer oss ad mens vi venter. Dette er kunsten som vi kan øve oss i i adventstiden. Denne øvelsestid er sannelig ikke bortkastet!

^{Bilder fra søndgens høymesse. Nederst. En nybakt katolikk blir tatt opp i kirkens fulle fellesskap. Gaudete!}

St. Hallvard menighet har en lang tradisjon i den hellige Frans av Assisis ånd. Formålet med denne turen er å oppfriske tradisjonen og gi flere av oss anledning til å bli kjent med Frans på nytt.

^{Bildene: Wikimedia Commons og hjemmeside til Oasi del Sacro Cuore: www.oasisacrocuoreassisi.com}

Johannes Døperen er den dominerende skikkelsen på andre adventssøndag- p. Ragnars preken fra siste søndag

Men ser vi nøye på det som Jesus sier og gjør, så gjelder det FORANDRING. Jesu første ord i det eldste evangeliet (Markus) lyder: Vend om og tro på evangeliet. Det å vende om vil si: Bli nye mennesker! Kvitt dere med gamle tankemønstre, gamle blikkvinkler! Baser deres liv på verdier som tilhører Guds rike! Praktisk innebærer det at vi må legge tilside alt det som har med vår selvopptatthet og egoisme å gjøre, vår griskhet, vår tilbøyelighet til makt, anerkjennelse og ære, vår higen etter å ha kontroll og innflytelse.

Adventstiden skal hjelpe oss til å se de tingene som hindrer – og forhåpentligvis også de tingene som fører nærmere Gud. Vi bør forberede oss ved å unne oss tid til stillhet og refleksjon, gjerne også gjennom botens sakrament. Vårt indre trenger ro og pleie for å gjøre plass til den store gjesten som skal komme – Jesus Kristus.

Gud ønsker å gi seg selv til oss. Derfor trenger vi et åpent, levende, bankende hjerte. Det ber vi om, amen.