Author Archive: Helga

Treenigheten – grunnlaget for et stadig rikere og mer kreativt liv

2. februar 2022 Nyheter

Et lite troskurs, del 3 – Gud bare og alltid elsker

Den eldste og mest solide treenighetsteologien kommer fra de kappadokiske (Øst-Tyrkia) fedrene fra det tredje og fjerde århundre og blir deretter godkjent av senere konsiler.

Trinitarisk teologi sier at Gud er en «sirkulær» rotasjon (perichorese) av total utstrømning og perfekt mottakelse blant tre intime partnere.

Historisk sett foretrakk de fleste av oss, bortsett fra mystikerne, pyramidemodellen med Gud Faderen på toppen, som deretter ble etterlignet og promotert hele veien ned!

Som Catherine LaCugna (1952–1997) presenterte i sin monumentale studie av treenigheten [1], er enhver forestilling om Gud som ikke gir, ikke utøser, ikke overgir seg selv, ikke fullstendig elsker, en teologisk umulighet og absurditet.

Gud bare og alltid elsker.

Du kan ikke bremse, stoppe eller reversere et overfylt vannhjul av guddommelig medfølelse og barmhjertighet og en kjærlighet som er sterkere enn døden. Den går bare i én, konstant, evig retning – mot et stadig rikere og mer kreativt liv!

Dette er universet fra atomer til galakser.

Tankene er inspirert av cac.org, bilde: Vannhjul, Wikimedia Commons
[1] Catherine Mowry LaCugna, God for Us: The Trinity and Christian Life (San Francisco: HarperSanFrancisco, 1993).

Prinsippet ‘Treenighet’ – grunnlaget for hele universet

31. januar 2022 Nyheter

Et lite troskurs – del 2

Kristne tror at Gud er formløshet (Faderen), Gud er form (Sønnen), og Gud er selve den levende og kjærlige energien mellom disse to (Den Hellige Ånd).

De tre utsletter ikke hverandre. I stedet gjør de akkurat det motsatte!

Å anerkjenne treenigheten som relasjon i seg selv, åpner samtaler med vitenskapens verden. Denne overraskende innsikten betegner alt riktig fra bunnen av – fra atomer, til økosystemer, til galakser.

Guds form er formen til alt i universet! Alt er i relasjon og ingenting står alene.

Treenighetslæren beseirer det dualistiske sinnet og inviterer oss inn i ikke-dual, helhetlig bevissthet.

Det erstatter argumentasjonsprinsippet mellom to med det dynamiske prinsippet mellom tre.

Det bringer oss inn i det fantastiske åpne rommet av «ikke én, men ikke to heller.»

Tankene er inspirert av cac.org, bilde: Kapellet i St. Hallvard (HHM)

Mysteriet Treenigheten – grunnlaget for alle våre kristne tanker?

29. januar 2022 Nyheter

Et lite troskurs – del 1

Forestillingen om Gud som treenighet er grunnlaget for all kristen tanke, og likevel har den aldri vært det – ikke sant? Våre dualistiske sinn har stort sett skrinlagt det hele fordi vi rett og slett ikke kunne forstå det.

De fleste kristne fornekter ikke bevisst Treenigheten, men som Karl Rahner (1904–1984) skrev: «Vi må være villige til å innrømme at dersom Treenighetslæren måtte droppes som falsk, kan hoveddelen av religiøs litteratur godt forbli praktisk talt uendret.» [1] For en trist uttalelse om vår grunnleggende forståelse av Gud!

Treenigheten åpenbarer Gud mer som et verb enn et substantiv, men vi snakker sjelden om Gud på den måten, verken i vår forkynnelse eller våre bønner. Gud er tre «relasjoner», noe som i seg selv går langt utover forestillingsevnen av de fleste troende.

Likevel åpner denne definisjonen opp for en ærlig forestilling om Gud som mysterium som aldri kan forstås fullt ut med vårt rasjonelle sinn. Gud er dynamisk – et verb i stedet for et statisk navn. Gud er selve ‘Å-være-i-relasjon’ og aldri en isolert guddom som kan fanges av våre tankemønstre.

Å være i relasjon, dette temaet dukket også opp i p. Ragnars preken på siste søndag (se innlegg fra 26.02.22). Gud er i seg selv et bilde for relasjon og Jesus har vist oss hvordan man som menneske kan leve i og med denne relasjonen.

Ser vi på bildet ovenfor, så er det en ledig plass ved bordet. Denne plassen er din! Lar vi oss inlemme i dette Guds mysterium, i denne guddommelige relasjonen som flyter over av kjærlighet, barmhjertighet og miskunn!

Tankene er inspirert av cac.org, bilde: Treenighetsikonet av Andrej Rublev (ca 1411)

Enhet i mangfold

26. januar 2022 Nyheter

Det fantastiske med vår Kirke – p. Ragnars preken fra siste søndag om andre lesningen

Søstre og brødre, legemet er ett og har likevel mange lemmer. Og omvendt: om der enn er mange lemmer, utgjør de sammen bare ett eneste legeme. Og slik er det også med Kristus. For vi ble alle døpt i én Ånd, til å være ett legeme, enten vi så er jøder eller hellenere, slaver eller fribårne, som det også er den ene og samme Ånd vi har fått å drikke av. På den annen side består jo legemet heller ikke av ett eneste lem, men av flere. 
Men nå er dere Kristi legeme og hver på sin måte en del av det. (1 Kor 12,12-14.27)

Denne lesningen fra første brevet til Korinterne er fantastisk! Den beskriver at det finnes ulike nådegaver, men de utgår fra den samme Ånd. Det betyr at vi lever som ett med Kristus og med hverandre. Det er enhet og mangfold samtidig.

Visstnok finnes ulike meninger i Kirken: Noen mener at Kirken er litt for mektig, litt for gammeldags m.m. Andre mener at vi må verne om tradisjonen og ikke forandre noe m.m.

Men målet for oss i Kirken er utviklingen til større kjærlighet, det å bli ett med Kristus og med hverandre.

Vi er kalt til å se hverandre som en stor familie.

Når vi tviler, så gir familien oss rom til å vokse, til å utvikle oss. Glede og kjærlighet kan vi ikke ha for oss selv, de må deles.

Vi kan være uenig i mangt og meget, men vi er lemmer på ett legeme.

Enhet i mangfold! Det er det fantastiske med vår Kirke!

Om viktigheten av å øve seg i å MOTTA kjærlighet

20. januar 2022 Nyheter

Vi alle kjenner godt Jesu bud: «Elsk Gud og din neste som deg selv.»

Men: Kan vi gi noe uten å ha mottatt noe først? Konkret: Kan vi gi kjærlighet uten å ha mottatt kjærlighet først?

Den katolske forfatteren Judy Cannato (1949-2011) skriver:

«Hele universets historie har vært historien om kjærligheten som er utgytt.

Den østeriske Jesuitten Karl Rahner minnet oss om at nåde ikke er noe annet enn den guddommelige selvkommunikasjonen i kjærlighet.

Gud skaper for å gi bort seg selv i kjærlighet.

Alt som skaperverket noen gang har blitt invitert til å gjøre er å ta imot denne kjærlighetens gave.

Dessverre har vi blitt trent til selv å være aktive, til å handle, til å ha kontroll. Vi har glemt at vi ‘bare’ er mottakere.

Å bli elsket avvæpner oss, børster bort selvforsvaret vårt, og utsetter oss ikke bare for den andre, men også for oss selv. Og det å måtte se på oss selv, er noe vi helst ikke gjør, vi vender bort våre blikk.

Overalt roper og hvisker Den Hellige: «La meg elske deg.» Og alt som vi blir bedt om, er å motta. Dette er den sanne oppgaven vi har i livet, vårt livsverk. Ikke noe mer og absolutt intet mindre.»

Sakset og oversatt fra cac.org, daglige meditasjoner, 15.01.2022. Bilde: HHM