Jesus nevner to ulike situasjoner – en negativ og en positiv. I det ene tilfellet er grenene døde og de bærer ikke frukt. De må følgelig kuttes av. Det andre tilfellet har positiv vinkling: Grenen er grønn og frodig, men beskjæring er likevel nødvendig. Vi blir altså fortalt at beskjæring i begge tilfeller ikke er en handling mot treet. Det er ikke for å holde veksten i sjakk. Nei, det er for å stimulere til ny vekst og for å hjelpe treet til å gi en god avling.
For at et tre skal kunne gi god avling hvert eneste år, så må det beskjæres. Og det er utrolig å se hvordan nytt liv spirer frem dersom en tar et tak med godt redskap – selv om en ikke har gjort noe på mange år. Det er vel ikke nødvendig å gå inn på hva dette betyr for ens åndelige liv – det kan vel neppe være mer tydelig: for å være åndelig frisk må regelmessig luking og beskjæring til. Og: selv om en ikke har gjort dette på mange år, så er det aldri for sent.
Først gang jeg så resultatet av et frukttre som var blitt beskåret, var en åpenbaring. Det er faktisk utrolige mengder med grener som skal fjernes. Døde grener og friske grener. Det er noe som bør gjøres hvert eneste år slik at treets styrke og kraft ene og alene kan styres mot det å bære frukt. Hvis ikke går treets energi til å vokse seg større og ha store, flotte blader, mens frukten blir blass – hvis den i det hele tatt blir moden. For vinstokker er bildet kanskje enda mer tydelig. Hvis det går for lang tid mellom hver beskjæring, kan den begynne å produsere druer som smaker surt og bittert, som absolutt ikke egner seg for å lage god vin.
Beskjæring vil aldri kunne ødelegge treets skjønnhet, men fremelsker den. Likeledes er beskjæring for en troende ikke en straff, men en belønning. Det betyr derimot ikke at det er uten smerte. En smerte som er resultatet av vår manglende vilje til å fjerne det som hindrer oss i å vokse, det som hindrer oss i å bære frukt. Men uten beskjæring så forblir vi kun grønne blader. Det ser selvsagt bra ut, men det blir aldri noe mer enn pynt. Det er ikke godt nok. Og hvis vi ikke er forsiktige, kan pynten fort bli viktigere enn det å bære frukt. Derfor er det viktig at våre hjerter er åpne for Gud og at vi elsker hverandre, slik som han har befalt oss. Slik bærer våre liv frukt. Slik blir Kristi nærvær synlig i våre liv.
