«Din tro har frelst deg!» – Refleksjon over dagens evangelium Mark 5,21-43
På den tid kom Jesus over til den andre siden av sjøen. Der var det en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år, hun hadde døyet meget vondt av mange leger og hadde brukt alt hun eide på dem, men ingenting hadde det nyttet, tvert imot, hun ble heller verre. Nå fikk hun høre om Jesus; hun trengte seg da inn i mengden og rørte ved kappen hans bakfra, for hun tenkte: «Får jeg bare så meget som rørt ved kappen hans, blir jeg frisk.» Og ganske riktig, straks stanset blødningen, og hun kunne merke på seg at hun var helbredet for sykdommen.
Men samtidig visste også Jesus med seg selv at det var gått en kraft ut fra ham, og han snudde seg midt inne i folkestimlen og sa: «Hvem var det som rørte ved min kappe?»
Disiplene svarte: «Du ser hvordan folk trenger seg om deg, og så spør du om hvem som rørte ved deg?» Men han så seg rundt for å få øye på den som hadde gjort det. Da kom kvinnen frem, redd og skjelvende; hun visste jo hva som var skjedd med henne. Så falt hun på kne for ham og fortalte ham alt som det var.
Da sa Jesus: «Din tro har frelst deg, min datter; gå du hjem med fred, og vær fri for din sykdom.» (Mark 5,25-35a)
Jesus er en person der forkynnelse og handling er fullstendig samkjørt. Han preker ikke bare, han gjør også det han forteller i hans taler. Hans guddommelige kraft er åpenbart noe som strømmer ut av ham, også når han ikke aktivt gjør noe. Kvinnen som har lidd av blødninger i tolv år, må ha følt dette. Etter så mange år med sykdom er hun kommet til veis ende. Det finnes ikke flere muligheter for henne å bli frisk. Kraften siger ut av henne. Men hun er sensibel for kraften hun fornemmer i Jesus. Og hun sier til seg selv: Denne kraften kan helbrede meg. Jesu kraft er hennes siste håp.
Kvinnen samler alt mot og all energi som hun ennå har, og rører ved hans kappe. Og underet skjer, blødningen stilner! Men det trengs mer, det direkte møte med Jesus må til, ansikt til ansikt, for å få tilsagnet at hun har blitt helbredet. For oss som lever i dag, er dettte også mulig – i bønn.
Jesus merker at noe har skjedd, at ‘en kraft var gått ut fra ham’. Han leter etter det mennesket som er årsaken, og finner kvinnen. Så blir det en samtale mellom de to, kvinnen og ham. Kvinnen forteller Jesus om hennes tilstand og hennes håp. Jesus forteller kvinnen at det var hennes tro som ga henne nytt liv.
Tenk: Vår tro gir oss nytt liv! Derfor er det så viktig å pleie troen. Hvordan kan vi gjøre det? Jo, ved å vie tid til Gud, i bønn og kanskje flere dager under en retrett, ved å gå i messen, ved å lese i Bibelen og i åndelige bøker og skrifter (som den lille her), ved å samtale med andre troende. Da får vårt liv en annen, en dypere kvalitet og da hører også vi: «Din tro har frelst deg!»