Refleksjon over dagens evangelium – Velsignet er du fremfor alle kvinner
På den tid skyndte Maria seg på vei opp i fjellene, til en by i Judea, hvor Sakarias bodde; der gikk hun inn til Elisabet og hilste henne.
Og da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket fosteret i hennes liv, hun ble fylt med Den Hellige Ånd og utbrøt med høy røst:
«Velsignet er du fremfor alle kvinner, og velsignet er han du bærer i ditt skjød! Men hvem er vel jeg, at min Herres mor kommer til meg? Da lyden av din hilsen nådde mine ører, da hoppet jo barnet i mitt liv av fryd! Og salig er hun som trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse.»
(Bilde: frauenseelsorge.de)
Maria-måneden mai slutter med en Maria-fest. Maria som nettopp har møtt erkeengel Gabriel, besøker sin frende Elisabet. Hun vandrer to, tre dager fra Galilea til Judea. Et møte mellom to kusiner, Maria og Elisabet, begge to gravide på en mirakuløs måte, Elisabet er for gammel og Maria har ikke noe mann. Begge to samt fostrene de bærer, er fylt av den hellige Ånd.
Elisabet er gravid med Johannes som senere kalles Døperen. Johannes hopper av fryd i morens mage da han hører Marias hilsen og fornemmer Jesus i nærheten. Og Elisabet ytrer profetiske ord som for Maria må ha vært en stor trøst og glede: Salig er du, Maria, som trodde på engelens budskap. For herrens løfte til deg skal gå i oppfyllelse. Dette løfte, som erkeengel Gabriel forkynte til Maria, er dette: Du skal føde en sønn, Jesus, som er Immanuel, han som redder sitt folk.
Men ikke alt blir fryd og glede i Marias og Jesu liv. Som den gamle Simeon i Jerusalems tempel spår rett etter Jesu fødsel: Jesus vil få mektige fiender som dreper ham. Og Marias sjel vil bli gjennomboret av et sverd: Hun må oppleve at sønnen dør grusomt på korset.
Hvorfor er det så mye ondskap, så mange problemer blant menneskene? Mye av ondskapen og problemene som menneskene skaper for seg selv og andre, har sine røtter i dype menneskelige redsler. For eksempel frykten for å ikke eie eller få nok, spesielt å ikke få nok kjærlighet. Frykten for å måtte dø. Frykten for måtte dø ensomt og alene. Og så videre…
Mot disse store redsler som truer vår eksistens, setter Gud et mektig og helbredende tegn: sin kjærlighet. Gud sier til oss: Jeg er der for deg, alle dager i ditt liv og utover det!
Hvor nær og solidarisk Gud er, viser han oss i Jesus Kristus, sin Immanuel. Det siste ordet betyr: Gud med oss. På denne kjærligheten kan vi bygge våre liv!