I fellesskap gjennom Triduum – Langfredag
Dagens refleksjon over Jesu død på materpælen (Joh 19,28-30)
Nå visste Jesus at alt var ført til ende. Og for at Skriften helt ut skulle oppfylles, sa han ✝ «Jeg tørster.» Det stod et kar der, fylt med eddik. Noen tok da og mettet en svamp med eddik, festet den til et spyd og førte den til hans munn. Og så snart han hadde fått eddiken, sa han: ✝ «Det er fullbragt.» Så bøyde han sitt hode og utåndet.
Jesus dør på korset. En av de mest brutale måter å torturere og henrette et menneske på. Og dette skal ha vært Guds vilje? Har Gud krevd et slik offer av sin Sønn? Har Gud krevd blodig soning for våre synder?
Er det ikke heller slik at Gud har sendt sin Sønn til verden for å vise oss hvem Gud er? Ja, Gud har gitt sin Sønn i våre hender. Og Gud visste hvordan menneskene ville ta imot Kristus og hvordan det ville gå med ham til slutt. Men – Jesu død er et sterkt tegn på hvor høyt Gud elsker oss: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine” (Joh 15,13). Det har Jesus sagt i avskjedstalen til disiplene. Et like sterkt tegn som hans død er Jesu liv, hans forbilde og hans lære. Jesus har vist oss hvordan vi kan leve – og dø – i forening med Gud.
Jesus har gang på gang gjort det tydelig at Gud er kjærlig og barmhjertig. Og at det er Guds ønske at vi elsker Gud. For å kunne elske trenger vi frihet. Uten frihet ingen kjærlighet. Ja, Gud visste hvordan det skulle gå med Jesus. Men Gud tok denne risikoen, denne sjansen. For hvordan kunne vi ellers bli så godt kjent med Gud, hvordan kunne vi ellers komme så nær Gud? Gud ble for oss brød og vin, gitt til oss, vår næring på livsveien (jfr. p. Ragnars preken på Skjærtorsdag). Jesus har fullbrakt dette på korset.
Men i bunn og grunn kan vi verken fullt ut vite eller forklare hva Gud har tenkt, planlagt og gjennomført med og i Jesu liv, død og oppstandelse. Påskens mysterium er og forbli – et mysterium. Våre ord faller for kort. Allikevel må vi prøve å forstå, å finne ord for det som er så viktig å sentralt i våre liv, i vår tro.
Det vi nok kan si, er: Gud kan gjøre alt om til noe godt. Også Jesu brutale henrettelse. Også alt det vonde vi opplever i våre liv. Ingenting er umulig for Gud. Jesu død på korset kan derfor bli til vår alles frelse, den viser oss hvordan vi i og med Gud kan leve og dø.
Ukens pave Frans – Kristi kors viser vei
Kristi kors er som en fyrlykt som viser vei til havnen for skip som fremdeles flyter på stormfulle hav.
Det er håpets tegn som ikke skuffer.
Det forteller oss at ikke engang en tåre, ikke et sukk er tapt i Guds frelsesplan.
Pave Frans, mars 2021
Foto: CNA
Redaktør for «Ukens pave Frans» er Frode Grenmar
I fellesskap gjennom Triduum – Skjærtorsdag (del 2)
Dagens refleksjon over Herrens hellige nattverd v/p. Ragnar
Kjære venner,
På skjærtorsdag feirer vi høytiden til minne om Herrens Hellige Nattverd. Vi kan selvsagt si at alle messer er en feiring av dette ene aftensmåltidet, men i kveld er det på dagen da det skjedde – en feiring på årsdagen da nattverden ble innstiftet – og vi fokuserer på hva som skjedde, hva Jesus gjorde denne hellige dagen før han døde.
Det kan godt være at denne dagen egentlig burde vært kalt Høytiden for den Første Eukaristi – nettopp fordi det er denne innstiftelsen vi feirer – den første MESSEN – denne feiringen som markerer det mest sentrale i et kristenliv.
Det var på denne natt at Jesus tok brødet, velsignet det og sa: Dette er mitt legeme som skal gis for dere. Gjør dette til minne om meg. Det er av denne grunn at vi tror at brødet og vinen ble forvandlet til Jesu Legeme og Blod – på denne dagen. Og likeledes tror vi at hver gang messen feires, så skjer det samme: At igjen blir brødet og vinen forvandlet til vår Herres Legeme og Blod, slik de kristne har trodd i snart to tusen år.
Det er ikke magi, men det er mysterium og ja, det er et mirakel. Les videre her
Bilde: Jerusalem i morgenlys. Det finnes flere steder i gamlebyen som skal være plassen der Jesus har feiret siste nattverd.