Enerhauggata 4, 0651 Oslo Oslo-St.Hallvard@katolsk.no 23 30 32 00
Bønn for fred
Det er med stor bekymring jeg fortsetter å følge situasjonen i Midtøsten. La oss sammen be om at oppriktig søken etter fred kan få en slutt på stridigheter, at kjærlighet kan overvinne hat og om at hevntørst kan avvæpnes med tilgivelse.
Pave Frans, august 2024
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
Det fører ikke til en falsk indre fred, men vekker en rastløshet som setter oss i bevegelse, og driver oss til å åpne oss for Gud og våre brødre og søstre.
Evangeliet er akkurat som ild : mens den varmer oss med Guds kjærlighet, ønsker den å fortære vår egoisme og belyse vårt livs mørke sider – vi har dem alle – for å utslette de falske avgudene som gjør oss til slaver.»
Vi lever i en verden, der alle er åndelig sultne. Jesus beskriver seg selv i dagens evangelium som den som ene alene kan stille denne sulten. Kan vi ta dette innover oss, kan vi tro på det? Og kan vi stille vår åndelige sult, våre åndelige behov, ved å daglig bygge relasjonen til Jesus – gjennom bønn, liturgi og tjeneste?
I første lesningen hører vi om Elija i ørkenen. Elijas historie er dramatisk. I hans tid giftet kong Ahab seg med Jesabel, prinsesse av Tyrus. Jesabel brakte Baals-kulten inn i Israel. Israelittene begynte da å bli troløse mot sin egen Gud og ofret til Baal.
Elija ble rasende. Han utfordret Baals-prestene til å vise at Gud var den eneste gud. Å fremkalle regn etter en lang tørketid skulle skje med Guds hjelp. Elija lyktes med dette og drepte alle Baals-prestene på stedet. Etterpå ønsket Elija seg døden. Han skjønte nok at han hadde gått for langt. En dyp depresjon formørket hans sinn. Men han ble styrket. Gud sendte ham to ganger en engel med nybakt brød og vann.
Også her hørte vi om brød fra himmelen som styrket et menneske. Elija fikk kraften til å vandre til fjellet Horeb. Der skulle han få se Gud.
Salmen oppfordrer oss: Smak og se at Herren er god. Den føden vi får, er vår Herre! Det visste allerede salmisten og sang om det.
Paulus skriver i andre lesning at Kristus gav seg hen for oss, som en «offergave for Gud – et velluktende offer». Det er noe behagelig, noe godt.
Jesus er Livets Brød, kommet fra himmelen. Hans samtidige i Nasaret hadde vanskelig for å tro det. De spurte seg selv: Hvor fikk han alt dette fra? Godt spørsmål! De lyttet til Jesus og ble rørt i sine hjerter. Allikevel ville de ikke tro.
I Norge sier vi: Takk for maten. Gud er kilde til alt vi spiser og drikker. Gud gir oss føde på vår jordiske pilegrimstur.
Jesus er det levende brød. Når vi tar imot Jesu legeme og blod i messen, blir vi mer lik Jesus. Vi blir til medisin for den syke sjel, lys for et mørkt sinn, hjelp for de fattige og undertrykte. Som Jesus blir vi til føde for verden!
Les tekstene her: https://liturgi.info/19._s%C3%B8ndag_i_det_alminnelige_kirke%C3%A5r_(%C3%A5r_B)
Forutsetningen for å komme inn i Guds rike og være en del av det er å gjennomføre en endring i livet vårt, som også kalles å konvertere, konvertere hver dag, å ta et skritt fremover hver dag.
Det er et spørsmål om å legge bak seg de komfortable, men misvisende veier for denne verdens avguder: suksess for enhver pris, makt som skader de svake, ønsket om rikdom, fornøyelser for enhver pris.
Og i stedet å følge disse avguder forbereder vi Herrens vei. Dette tar ikke fra oss friheten, men gir oss sann lykke.
