Ukens pave Frans
Lys i verdens mørke
Vår herre Jesus har betrodd evangeliet til oss slik at vi kan bære hans lys inn i verdens mørke. Vær så snill, ikke slukk dette lyset i deg, men del det, slik at fellesskapet kan skinne frem!
Pave Frans, september 2023
Foto: CNS/Vatican Media
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
Frans av Assisis gode forbildet
Det trengs hellig, omsorgsfull og ydmyk respekt for alt som er skapt! P. Ragnars preken fra siste søndag
Lesningene fra denne søndagen handler om å vende om. For Jesus er det å vende om til Gud en hjertesak. Jesus snakker til fariseerne og sammenligner dem med tollere og skjøger. For en provokasjon for de lærde jødiske lærerne!
Jesus sier dem rett i ansiktet at skjøger og tollere – i motsetning til dem – kan se hva som skjer i møte med Jesus. De vender om. Fariseerne derimot er så selvgode – og dermed blinde – at de ikke kan se hvem Jesus er.
I dag markerer vi siste søndag i Skaperverkets tid som begynte 1. september og avsluttes 4. oktober, festdagen for den hl. Frans av Assisi. Frans er et godt forbilde når det gjelder å leve et autentisk kristent liv i samsvar med skaperverket.
Frans brydde seg om de marginaliserte. Å gjøre det gir en indre fred. Vår tro skal vise seg i omsorg, omsorg for hverandre og for naturen. Jorden er gitt oss som en gave. Vår pave Frans understreker det gang på gang.
Enhver skapning har sin hensikt. Ingenting er overflødig. Dette forholdet viser Guds kjærlighet. Gud har skapt en universell kommunion, et universelt fellesskap av alt.
Vi er en stor familie. Derfor trengs det hellig, omsorgsfull og ydmyk respekt for alt som er skapt. Og det samme gjelder for vårt forhold til Gud.
Lev et meningsfullt liv! Det gjør vi ved å pleie forholdet til Gud, til hverandre, til Skaperverket. Alle henger de sammen, alle er avhengige av hverandre.
For eksempel: Det holder ikke å resirkulere når jeg ikke elsker min neste.
Torsdag kommer en ny encyclika, etterfølgeren av Laudato Si, som visstnok skal få navnet Laudato Deum. Vi kalles til å tenke og prioritere litt annerledes enn før. La Kristi sinnelag prege deres ferd!
Frøets mirakel
av Elin Anker
Alt har sin tid. Høsten er her og gjennom hele september og frem til 4. oktober er det også Skaperverkets tid. Alt som har nådd modenhet er klar til å høstes. En del av avlingen er til umiddelbar nytelse, men mye skal lagres slik at vi har grønnsaker, sopp, frukt og bær gjennom hele vinteren.
Det er også frøsettingens tid. Mange arter danner frø i overveldende, nærmest sløsende mengder. Også om høsten kan en bli slått av undring over det som med rette kan kalles frøets mirakel. Om frøet ikke havner i jorden, vil det etter hvert dø uten å spire. Men får det de rette forholdene vil det – så å si gjennom sin egen oppløsning – både spire og blomstre etter sin helt egne guddommelige oppskrift. Dette er ett av naturens mirakler som løftes frem i de bibelske tekstene og som vi kjenner så godt fra lignelsene Jesus selv forteller.
Prestekrager, jonsokblom, blodstorkenebb og solblom er alle beskjedne markblomster som vokser vilt i naturen rundt oss. I løpet av sommeren har vi samlet frø fra disse og en god del andre arter, og i begynnelsen av september har vi (Magnus Eng, Erik Aashamar og jeg) sådd frøene i gressbakken ved det sydvestre hjørnet av kirken vår. Hvem vet, om et par år har det kanskje blitt en liten blomstereng der, til glede så vel som til undring?
I Laudato Si’ siterer Pave Frans et hyrdebrev fra Den kanadiske bispekonferanse (Kap.2.85, se note 20 for ref):
«Fra de videste panoramaer til de aller minste levende vesener er naturen en konstant kilde til undring og ærefrykt. Det er også en kontinuerlig åpenbaring av det guddommelige.»