Synodens siste dager – for denne gang

Medlemmer av synodeforsamlingen om synodalitet er inne i sin siste arbeidsuke i Vatikanet

Synodefedrene og -mødrene har nå gått inn i den aller siste fasen av synodemøtets første sesjon om Kirkens fremtid. Sist mandag begynte de å undersøke de endelige tekstene som vil komme frem fra samlingen som har pågått siden 4. oktober inne i Paul VI-salen i Vatikanet.

To dokumenter vil bli utstedt. Den første er forsamlingens «Brev til Guds folk», som skulle utstedes onsdag 25. oktober. Den forventes ikke å være mer enn to sider lang, og er ment å være et budskap om håp og oppmuntring til katolikker i denne krisetiden – både den interne krisen Kirken står overfor som følge av misbruksskandalene, og den eksterne krisen hele verden opplever på grunn av kriger rundt om i verden. Den siste, mellom Hamas og Israel, brøt ut i løpet av de første dagene av denne synodeforsamlingen.

Synodens generalsekretariat utarbeidet budskapet og ba forsamlingens medlemmer om å lese og reflektere over det i løpet av helgen. Teksten ble mandag lest opp inne i Paul VI-salen og ble møtt med applaus. Synodefedrene og -mødrene fikk deretter noen timer til å sende forslag til endringer til redaksjonen, slik at de kunne diskuteres og innarbeides i god tid. Noen medlemmer av forsamlingen sa at de beklaget at det første utkastet var «for lett» og inneholdt bare noen få ord om verdensfred.

En 30-siders syntese

Den andre teksten synodeforsamlingen skal produsere, er det etterlengtede sluttdokumentet. Den skal publiseres lørdag kveld, den siste dagen av den månedslange diskusjonen. Førsteutkastet til rapporten antas å være på 20 til 30 sider. Den ble utarbeidet av en komité av redaktører ledet av Giacomo Costa, en italiensk jesuitt-teolog, og revidert av en kommisjon av kardinaler.

Denne teksten forventes å gi en vurdering av diskusjonene som har funnet sted de siste ukene i Vatikanet, og skissere punktene for konvergens og divergens. Det forventes også å gi retningslinjer for de neste elleve månedene frem til oktober 2024 når synodeforsamlingen samles til sin andre sesjon.

Det endelige dokumentet ble presentert for synodemøtet onsdag morgen, og nå skal medlemmene bruke de neste dagene på å diskutere det og komme med endringer. Den omarbeidede teksten vil deretter bli lagt ut til avstemning lørdag ettermiddag.

Det er en underdrivelse å si at denne metodikken setter synodedeltakerne på prøve, og ingen av dem skjuler sin tretthet. Noen har uttrykt tretthet i møte med en forsamling de har ansett som for lang. Diskusjonene de neste dagene kan også skape spenninger, særlig under avstemningen.

Men en ting er sikkert: Denne gangen er ikke dokumentene skrevet på forhånd, slik de var på noen av de tidligere synodemøtene. Dette er en måte å virkelig ta hensyn til resultatene av denne månedens rundebordsdiskusjoner i Paul VI Hall. Og for å forberede seg på det som kommer.

Loup Besmond de Senneville, les mer på: https://international.la-croix.com/news/religion/the-synods-final-stretch/18570, Photo by EPA-EFE/ANGELO CARCONI/MaxPPP


Ukens pave Frans

Sammen for fred

Jeg har bestemt meg for å erklære fredag ​​27. oktober som en dag for faste, bot og bønn for fred. Jeg inviterer alle kristne kirkesamfunn, medlemmer av andre religioner, og alle som bærer ønsket om fred i verden i sitt hjerte til å delta.

Pave Frans, oktober 2023

Foto: Shutterstock
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Frans, fuglene og vi

Av Elin Anker

«Våre søstre fuglene priser sin skaper. De synger et guddommelig rituale.» Den hellige Frans’ ord til sin følgesvenn (jfr. Bonaventura) er kanskje også til oss? Det er blitt høst-stille etter at trekkfuglene har reist. Dem får vi ikke høre igjen før til våren. Men de standhaftige standfuglene som begynner sine små konserter allerede i februar, banker nok snart på vindusrutene våre. Så får de seg litt ekstra å spise hos sine faste verter og vertinner og lever fortrøstningsfullt fra dag til dag gjennom de kaldeste og mørkeste månedene.

Frans av Assisis livshistorie, hans budskap, ja, selve hans person er en uuttømmelig kilde til inspirasjon og ettertanke. De ringvirkningene det fransiskanske budskapet fikk allerede i hans egen tid er ikke til å fatte, heller ikke det faktum at innen det trettende århundre var omme hadde fransiskanerne etablert seg her i vår egen by langt mot nord. Omtrent samtidig var veggmaleriene i den øvre delen av basilikaen i Assisi fullført, inkludert den velkjente scenen som viser Frans i samtale med fuglene.

Over syvhundre år senere, midt i en tid med klimaendringer og naturtap i katastrofalt omfang (svært mange fuglearter er kritisk truet), minner pave Frans oss om at «hver skapning gjenspeiler noe av Gud og har et budskap vi kan lære noe av». Videre skriver han:

«Når man i Evangeliet leser at Jesus snakker om fuglene og sier at «ikke én av dem er glemt hos Gud» (Luk 12,6), vil det da være mulig å mishandle dem eller skade dem? Jeg innbyr alle kristne til fullt ut å vedkjenne seg og leve denne dimensjonen av sin omvendelse og tillater at kraften og lyset fra den nåde de har mottatt, også blir synlig i forholdet til andre skapninger og til verden omkring oss. Slik kan de bidra til å nære det storartede brorskapet med hele skapningen som den hellige Frans av Assisi legemliggjorde på en så lysende måte.»

Laudato Si’ Kap 6.221, bildet: Frans fra Assisi taler for fuglene, av Giotto di Bondone (omstridt). Lisens: Public domain