Det hjelper om vi ville sammenligne oss med den vi egentlig burde være. Hvordan ville Gud ønske at vi var, at jeg var?

Siste søndag hørte vi at det er godt å si til Gud: “Din vilje skje!” Vi sier det faktisk i enhver “Fader Vår”. Og det er godt å be om nåden å fornemme Guds vilje for oss.

Det trengs ikke lange fraser. Vår holdning er viktig. Hvis vi går tilbake til fariseeren og tolloppkreveren: Står vi hovmodig i rampelyset og ber om ros fra Gud og mennesker, eller holder vi oss ydmykt i bakgrunnen og ber om Guds barmhjertighet?

Vi burde være som tolleren. Vi burde skjønne at vi ikke makter å gjøre noe godt uten Gud. Vi burde la Gud ta over styringen i våre liv. Gud skal få lov å slippe til, det burde være bønnen på våre lepper og i våre hjerter. Gode Gud, hjelp oss å få det til – mer og mer!

«Hva kan jeg gjøre for Kirken?
Ikke klage over Kirken, men være villig til å tjene Kirken.

Å delta med lidenskap og ydmykhet:
med lidenskap, fordi vi ikke må forbli passive tilskuere;
med ydmykhet, fordi det å være engasjert i menigheten, aldri må bety å stå i sentrum eller vurdere oss selv som noe bedre og hindre andre i å nærme seg.

Det er hva synodal Kirke betyr: alle har sin rolle, ingen er viktigere enn andre.
Det finnes ikke første- eller annenklasses kristne; alle har blitt kalt.”