I fellesskap gjennom fastetiden – Bli i meg
Dagens meditasjon av Elin A.
Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. (Joh 15,3-5)
«Bli i meg, så blir jeg i dere.» Et godt sted å begynne dagen. Eller avslutte den. Også ord å hente frem i løpet av en travel dag når hodet er ett sted, hendene et annet og hjertet et tredje. «Bli i meg, så blir jeg i dere.»
Så fortsetter teksten. Jesus peker på vintreet og på vintreets greiner som er oss. Jesus betrygger oss først. Så utfordrer han oss.
Dette er ikke den eneste gangen Han peker på treet for å åpne våre øyne for grunnleggende sannheter – om Ham, om Faderen, om oss selv, om det fellesskapet vi tilhører. Også dette at vi er en del av hele det vidunderlige skaperverket. Kanskje mer enn noen gang lengter vi mot våren og etter at trærne skal bli grønne. Om en ser nøye etter, ligger knoppene allerede klare.
Jeg kom til å tenke på noe Antoine De Saint-Exupéry skriver i «Citadellet» (s 11). Det er sikkert for langt til å ta med og endatil i en dansk oversettelse. Men om en forstår en liten smule dansk og tar seg tid til å lese det, vil en neppe oppleve det som bortkastet tid.
«Thi med træet, således også med mennesket, man får ikke noget at vide om det ved at dele det opp i dets forskellige faser. Træet er ikke først frø, så stængel, så bøyelig stamme og til sist tørt ved. Man skal ikke stykke det ud, hvis man vil lære det at kende. Træet, det er den kraft, der lidt efter lidt formæles med himmelen. Og således er det også med deg, min lille ven. Gud lod dig føde og vokse op, fylder dig efterhånden med længsler, anger, glæder og lidelser, vrede og tilgivelse for tilsidst at kalde dig tilbage i sig selv. Men du er verken skolepog eller hin ægtemand, dette barn eller denne olding. Du er fuldbyrdelsen av denne helhed. Og hvis du lærer at forstå, du er en svajende gren, fast forbundet med oliventræet, vil du ane evigheden i dine bevegelser. Og alt omkring dig udgør en evighed. […]»