Månedlig Arkiv: juni 2021

Refleksjon over dagens evangelium Matt 8,28-34 – «Så far av sted!»

På den tid kom Jesus over til den andre siden av sjøen, til Gadarenernes land. Da kom to demonbesatte ut fra gravene der og gikk ham i møte. De var så ville at ingen kunne ferdes på veien der forbi. Og nå ropte de: «Du Guds sønn, hva vil du oss? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?» Et stykke borte gikk en stor flokk svin på beite. Da bad demonene ham: «Dersom du driver oss ut, send oss inn i svineflokken!» «Så far av sted!» svarte Jesus. Og de fór ut og inn i svinene. Da satte hele flokken utfor stupet og ned i sjøen, hvor de omkom i bølgene. Men gjeterne tok flukten og løp inn i byen og fortalte det hele, og hva som var hendt med de besatte. Da gav hele byen seg på vei for å gå Jesus i møte, og så snart de traff på ham, bad de ham inntrengende om å dra bort derfra.

To veldig ulike verdener møtes her: På den ene siden er det verdenen til de to ville og farlige menn i gravhulene. De er besatt, uten kontroll, isolerte. Ingen våger å komme nær dem. Og på den andre siden Jesu verden der fellesskap, kjærlighet og barmhjertighet rår. Jesus sier bare fire korte ord til demonene som behersker de to menn: «Så far av sted!». Det kunne knapt være mer effekt- og virkningsfullt å beskrive Jesu helbredende evner og makt. Men denne suverene opptreden forskrekker dem som blir vitner.

Vårt evangelium viser at den godes makt er sterkere enn den ondes. Hva betyr det for mitt liv? Hva er de gode og de onde kreftene i mitt indre? Hvordan kan jeg øke plassen til de gode? Første skritt: jeg må prøve å bli kjent meg selv, bedre og bedre, være ærlig om alt som finnes i meg. Det finnes også det onde – og jeg må se på det, kjenne det. Ellers skyver jeg det bort eller projiserer det på andre personer. Det blir til skade for meg og de andre. Det å se det onde, åpner opp for skritt nummer to: Prøve å yte motstand mot det onde. Lete etter muligheter å kvitte seg med det. Og da vil det gode automatisk få mer plass.

Refleksjon over dagens andre lesning 2 Tim 4,6–8.17–18 – Rettferdighetens seierskrans ligger ferdig til meg

Min kjære Timoteus, selv er jeg alt i ferd med å ofres, og tiden er inne da jeg skal bryte opp. Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet, vært trofast. Og nå ligger rettferdighetens seierskrans ferdig til meg; den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dag – og ikke bare meg, men alle som av hele sitt hjerte har sett frem til hans komme.
Herren selv stod meg bi og gav meg styrke, så budskapet gjennom meg nådde frem til sitt mål, og ble hørt av «alle hedninger», – og jeg ble reddet fra løvens gap. Ja, Herren vil redde meg fra alle onde anslag og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet. Amen.

Peter blir født med navn Simon Barjona: Simon, Jonas sønn. Han stammer fra Betsaida ved Galileasjøen, er gift og fisker av yrke. Hans bror Andreas introduserer ham for Jesus. Sammen med Jakob og Johannes, tordensønnene, tilhører han til de tre apostler som stod Jesus nærmest (forklarelse på Tabor-fjellet og oljeberget, Getsemane). Han vitner om Jesus som «Kristus, den levende Guds sønn» (Matt 16,16). Men så vil han forhindre Jesu lidelsesvei og får refs av Jesus: «Satan!» (Mark 8,33). I natten før Jesu korsfestelse nekter han tre ganger å kjenne Jesus.
Evangeliene beskriver Peter som leder av apostlene og hovedvitne for Jesu oppstandelse. Peter forkynner Jesus først i Jerusalem ved å preke offentlig (pinseunderet, Apg 2,1-12), han helbreder syke og må møte foran Rådet. Etter apostelkonsilet drar han til Antiokia der det blir krangel med Paulus om likestillingen mellom kristne med jødisk og hedensk bakgrunn (Gal 2,11-21). Peter innser at Paulus har et poeng her.
Det nye testamentet sier ikke noe mer om Peters skjebne. Tradisjonen forteller om hans martyrdød på korset i Roma. Det må ha vært i årene 64/67 under Nero i Circus Caligulae. Senere ble kirken St. Peter bygget over hans grav.

Paulus – hans hebraiske navn er Saulus – blir født ca. 10 e.K. i Tarsus i Kilikia (den sørøstlige kystregionen i dagens Anatolia, Tyrkia). Område er jødisk diaspora. Hans far er fariseer og romersk statsborger. Det blir også sønnen. I Jerusalem utdanner han seg som lærer av Toraen. Han brenner av iver for loven (Gal 1,14) og begynner å forfølge kristne. 33/36 drar han til Damaskus for å utrydde alle kristne i denne byen. Foran Damaskus har han en Kristusvisjon. Deretter blir han selv vitne for Jesu oppstandelse. Han blir døpt og trekker seg i tre år tilbake til ensomheten. Så forkynner han på flere misjonsreiser Det glade budskap og grunnlegger menigheter av kristne med hedensk bakgrunn. Han holder kontakt med dem ved å skrive brev som blir en vesentlig del av Det nye testamentet.
På grunn av hans forkynnelse blir han forfulgt av både romerne og jødene, blir banket opp, pisket, stenet og satt i fengsel. Som fange blir han overført til Roma hvor han i året 67 blir halshugget utenfor murene (Dagens kloster Tre Fontana).

Bilde: St. Paul Utenfor Murene i Roma. Paulus blir vanligvis avbildet med sverdet han ble halshugget med.

Etter 5 års mellomrom er pastor Oddvar Moi tilbake i St. Hallvard

Vår sogneprest p. Ragnar er for tiden leirprest, og det ga anledning for vår tidligere kapellan p. Oddvar å innta alterrommet i St. Hallvard igjen – som vikar. I St. Hallvard hadde han ikke vært på fem år på en søndag. Det ble et hyggelig gjensyn for mange av oss. Han fortalte at han, siden han forlot St. Hallvard, har vikariert mye på hele Østlandet, mest på Hamar, Gjøvik, Kongsvinger og Hønefoss. «Hyggelig å være tilbake i St. Hallvard,» sa p. Oddvar, «og kjekt å se dere alle igjen!»

Hans preken dreide seg om kortversjonen av dagens evangelium, der den delen som vi hører om i dagens meditasjon (se nedenfor), er tatt bort. Det handler om synagogeforstander Jaïrus som ber Jesus for sin dødssyke datter på tolv år. Jesus blir med ham. Mens de ennå er underveis kommer budskap om at barnet er død. Jesus beroliger den fortvilte faren, de fortsetter veien til Jaïrus hus, og Jesus vekker jenta opp fra de døde. «Talita kum, stå opp, lille pike!» Mer trengs ikke for å hente datteren tilbake til livet. Jesus viser at han er Herre over liv og død. P. Oddvar minnet oss om de andre steder i evangeliene der Jesus vekker noen opp fra de døde: Sønnen til enken i Nain og Lasarus i Betania. Alltid er det kun korte befalinger: Stå opp, reis deg, kom ut av graven. Jesus befaler – og slik blir det. Døden har ingen makt når Jesus er til stede.

• 

•