Månedlig Arkiv: juni 2021

I fellesskap gjennom kirkeåret – Gi ikke hundene det som er hellig …

… og kast ikke deres perler for svin – Refleksjon over dagens evangelium Matt 7,6.12-14

På den tid sa Jesus til disiplene: «Gi ikke hundene det som er hellig, og kast ikke deres perler for svin! De kommer bare til å tråkke dem ned, og vende seg mot dere selv for å rive dere ihjel.
Alt hva dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem: Der har dere hele Loven og Profetene.
Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til undergangen, og mange er de som slår inn på den. Men trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.»

Så vidunderlig at Bergprekenen er så full av visdom! Jesus er en ung mann fra et ubetydelig sted i Galilea, langt fra enhver høyskole eller universitet. Men det han forkynner er ‘evig visdom’ som ikke engang en gammel, vis og lærd professor med mange studieår bak seg kunne formulere bedre. Dette er Guds lærdom, den universelle og evigvarende visdommen som leder oss mennesker på veien til et meningsfylt og lykkelig liv.
I dag er det tre tråder som vi vil se nærmere på.

  1. «Gi ikke hundene det som er hellig. Kast ikke deres perler for svin.» Det finnes en diskusjon i Norge om vi kristne burde være mer offensive med å fortelle om vårt håp, om det vi tror på. Men Jesus råder å være forsiktig her. Vi burde beskytte våre opplevelser med det hellige, det som har gitt dypt inntrykk i vår sjel. Den hellige Frans har sagt til sine medbrødre: «Forkynn – om nødvendig med ord.» Jo da, Jesus ber oss om å forkynne Det glade budskap, men måten vi gjør det på, må være gjennomtenkt og tilpasset dem vi snakker med. Og de dypeste opplevelsene er kun for dem som har et genuint interesse, et åpent sinn, et åpent hjerte og åpne ører. Ellers blir vi til spott og spe.

2. «Alt hva dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.» Dette betegnes som den gylne regel. Jeg skal handle slik at min neste merker at jeg ønsker at han/hun kan leve lykkelig. Alle store religioner som øser fra kilder med eldgammel visdom, har denne regelen i sine lærebøker. Vi kristne er ikke alene om den, langt ifra. For hele menneskeheten gjelder: Denne ene loven er nok. Tenk hvordan verden ville se ut om vi alle ville følge denne ene regelen!

3. «Gå inn gjennom den trange port, den fører til livet!» Ja, vi alle synes om den brede og behagelige veien som ikke krever altfor mye slit og anstrengelse. Men akk, det er ikke denne veien som fører til liv, mening og lykke. Vi diskuterte et eksempel senest i går. Før vi dømmer, burde vi være klare over våre egne motiver, feil og fordommer. Vi må jobbe med oss selv. Slitsomt det! Det ble også bemerket i en kommentar fra i går: «Sant, men så vanskelig!». Ja, det å følge Jesus betyr at vi alle må ‘ta opp vårt kors’ – hva det enn måtte bety for den enkelte til en bestemt tid. Å følge Jesus er ikke lett, men han fører oss til et lykkelig og meningsfylt liv i fellesskap med ham og Gud. Et liv som varer evig og som ikke tar slutt når vi dør.

I fellesskap gjennom kirkeåret – Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt

Refleksjon over dagens evangelium Matt 7,1-5 – Få først bjelken ut av ditt eget øye

På den tid sa Jesus til disiplene: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt. For den dom dere feller over andre, skal bli felt over dere selv, og med det mål dere bruker til andre skal det også bli målt opp til dere. Et lite rusk i din brors øye ser du, men den bjelken du har i ditt eget, blir du ikke vár! Hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta rusket ut av øyet ditt’ – når du selv har en bjelke i ditt eget? Din hykler! Få først bjelken ut av ditt eget øye, så ser du også skarpt nok til å få rusket ut av din brors».

Vi leser fortsatt bergprekenen. I dag handler det om å dømme, bedre sagt om å ikke dømme. Jesu ord om bjelken i eget øye og rusket i andres øye har fokus på den som dømmer, ikke den som blir dømt. Før jeg dømmer et annet menneske, må jeg først se på mine motiver. Hvorfor mener jeg at jeg må uttale meg negativt om en annen? Jesus ber meg om å ransake meg selv, å ta den tunge veien innover til selverkjennelse og dens konsekvenser.

Vår dom over andre tar ofte nok utgangspunkt i det ytre. Vi ser ikke dypt nok. «Menneskene ser på det ytre, Gud ser på hjertet.» Vi aner ofte ikke hvorfor et menneske er slik eller handler som det gjør. Vi må først gå i den andres sko før vi eventuelt kan uttale oss. Men oftest gjør vi ikke det. Og vi åpner ikke for at den andre får mulighet og/eller evnen til å forandre seg. Vi setter andre gjerne i bås – og derfra er det veldig vanskelig å komme igjen ut av.

Et annet aspekt: Kan ikke jeg ta feil? Kan ikke mine vurderinger være preget av egne interesser og synsvinkler? Kanskje prøver jeg å få fordeler ved å fornedre den andre? Kanskje bruker jeg en avledningstaktikk for å skjule egne feil?

Gud alene er dommeren. Ingenting er skjult for Guds øyne. Alt kommer til lyset. Det burde jeg stole på. Da behøver ikke jeg bruke tid og energi på å dømme selv. Jeg kan fritt og uten forbehold og fordommer leve i godt felleskap med mine medmennesker.

Nå er vi igjen flere i messen

“Utrolig hyggelig å se så mange! Utrolig hyggelig å se dere alle!” sa vår sogneprest p. Ragnar i begynnelsen av messen. Og han gjentok det også i slutten. Det er veldig lenge siden at vi var så mange samlet til messen, i hvert fall mer enn åtte måneder. “For en god del av dere er det den første messen på veldig lenge.” bemerket p. Ragnar.

Får vi håpe at også dere som ikke har fått plass i messen i dag, kan være med på en av de neste søndagene. Og at vi kan bli flere og igjen fylle kirken helt – etterhvert.

I fellesskap gjennom kirkeåret – 12. søndag i kirkeåret – Hvorfor er dere så redde?

Refleksjon over dagens evangelium Mark 4,35–41 – Har dere da ingen tro?

En dag, da det var blitt aften, sa Jesus til disiplene: «La oss dra over til den andre bredden.» De forlot da folket og tok ham med i båten der han satt. Det var også andre båter med dem.
Da kom det kastende en voldsom hvirvelvind, og bølgene slo over båten slik at den holdt på å fylles med vann. Selv lå han og sov på en pute i bakskottet. Men de vekket ham og sa: «Mester, er du likeglad med at vi går under?» Da reiste han seg og talte myndig til vinden, og sa til sjøen: «Bli stille, og ligg rolig!» Da løyet vinden av, og det ble blikk stille.
Men til disiplene sa han: «Hvorfor er dere så redde? Har dere da ingen tro?» Da ble de for alvor forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan vel han være, som blir adlydt både av vind og sjø?»

Hvordan kan han sove når det stormer så voldsomt at båten er i ferd med å synke og alle bortsett fra ham er livredde? Disiplene kan ikke begripe at han åpenbart kan være så likeglad. Og jeg? Kan jeg begripe det? Når jeg opplever en krisesituasjon, når jeg føler at alt rundt meg faller i grus, når jeg mister orientering og livsmot – hvor er Jesus da? Sover han? Tier han? Er han overhodet til stede? Hva nytter min tro i en slik situasjon?

Det som disiplene måtte lære denne gang, det er også det som vi må lære i våre liv:
Leksjon 1: Troen skåner meg ikke for (livs-)truende situasjoner.
Leksjon 2: Også når situasjonen er livstruende, så er jeg allikevel trygg, fordi Jesus er med meg. Jeg kan ikke falle dypere enn i Guds gode hender.
Leksjon 3: Jesus bryr seg, men ikke når jeg mener at han nå byrde gripe inn. Han velger tiden for hans inngripen selv. Han bryr seg om meg på riktig tidspunkt. Dette tidspunktet kjenner kun Gud. Å stole på at Jesus er der, å stole på Jesu nærvær og hjelp – også når jeg ikke føler eller fornemmer at det er slik –, dette er tro.
Og dette er leksjonene for mitt liv – i dag og i morgen.

I fellesskap gjennom kirkeåret – Ukens pave Frans

De gode gjerningers frø

Våre gode gjerningers frø kan synes så små, men alt som er godt hører Gud til, og dermed vil de ydmykt og sakte vokse og bære frukt. Det gode vil alltid vokse på en ydmyk, skjult, ja ofte usynlig måte.
Pave Frans, juni 2021

Foto: Ncregister
Redaktør for «Ukens pave Frans» er Frode Grenmar