Refleksjon over dagens evangelium Matt 8,28-34 – «Så far av sted!»
På den tid kom Jesus over til den andre siden av sjøen, til Gadarenernes land. Da kom to demonbesatte ut fra gravene der og gikk ham i møte. De var så ville at ingen kunne ferdes på veien der forbi. Og nå ropte de: «Du Guds sønn, hva vil du oss? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?» Et stykke borte gikk en stor flokk svin på beite. Da bad demonene ham: «Dersom du driver oss ut, send oss inn i svineflokken!» «Så far av sted!» svarte Jesus. Og de fór ut og inn i svinene. Da satte hele flokken utfor stupet og ned i sjøen, hvor de omkom i bølgene. Men gjeterne tok flukten og løp inn i byen og fortalte det hele, og hva som var hendt med de besatte. Da gav hele byen seg på vei for å gå Jesus i møte, og så snart de traff på ham, bad de ham inntrengende om å dra bort derfra.
For en underlig lesning! Jesus virker et stort og kraftig under i et hedensk område – som ender med at 2000 svin drukner. Jo da, det var også to mennesker som ble helbredet. Men helbredelsen av de to skumle kraftkarene i gravhulene blekner når vi hører om dramatikken rundt de 2000 stakkars dyr som stuper ned i Galileasjøen og mister livet. Er det da rart at landsbyens innbyggere ber Jesus om å dra raskt videre? Noen flere undre av denne slag – og livsgrunnlaget til dem alle er borte.
To veldig ulike verdener møtes her: På den ene siden er det verdenen til de to ville og farlige menn i gravhulene. De er besatt, uten kontroll, isolerte. Ingen våger å komme nær dem. Og på den andre siden Jesu verden der fellesskap, kjærlighet og barmhjertighet rår. Jesus sier bare fire korte ord til demonene som behersker de to menn: «Så far av sted!». Det kunne knapt være mer effekt- og virkningsfullt å beskrive Jesu helbredende evner og makt. Men denne suverene opptreden forskrekker dem som blir vitner.
Vårt evangelium viser at den godes makt er sterkere enn den ondes. Hva betyr det for mitt liv? Hva er de gode og de onde kreftene i mitt indre? Hvordan kan jeg øke plassen til de gode? Første skritt: jeg må prøve å bli kjent meg selv, bedre og bedre, være ærlig om alt som finnes i meg. Det finnes også det onde – og jeg må se på det, kjenne det. Ellers skyver jeg det bort eller projiserer det på andre personer. Det blir til skade for meg og de andre. Det å se det onde, åpner opp for skritt nummer to: Prøve å yte motstand mot det onde. Lete etter muligheter å kvitte seg med det. Og da vil det gode automatisk få mer plass.