… uten at Gud er med. Refleksjon over dagens evangelium Matt 10,24-33
Frykt ikke dem som nok slår legemet ihjel, men som ikke er i stand til å drepe sjelen. Frykt heller ham som kan la både legeme og sjel gå under i Gehenna! Selges ikke et par spurver for en skilling? Men ikke én av dem faller til jorden uten Faderens samtykke! Og hva dere selv angår, holder han regnskap med hvert hår dere har på hodet. Så vær da ikke engstelige; dere er mer verd enn mange spurver!
Altså: Enhver som bekjenner meg overfor menneskene, ham skal også jeg kjennes ved overfor min Far i himlene. Men den som fornekter meg overfor menneskene, ham kommer også jeg til å fornekte overfor min Far i himlene.» (Matt 10,28-33)
Livet til troende mennesker blir ikke enklere fordi de tror. Svinger og oppoverbakker kan ikke unngås. Det å komme seg forbi veiens hindringer og sperringer er fortsatt besværlig og møysommelig.
Men: Tro og tillit vokser mens troende mennesker er på vei. De som er tett knyttet til Jesus, får en kraft som holder redselen i sjakk. De som tror på Jesus, får mer og mer tillit mens de er underveis gjennom livet. Etter hvert klarer de å gi seg over i Guds gode hender. Resultatet blir at troende mennesker ikke lenger er bekymret for seg selv. De får mer livsmot, overskudd, frihet og glede.