Igjen var det en travel helg i vår menighet. Mens den siste helgen var preget av tre førstekommunionsmesser og søndagens mange messer, var det denne gang to høytidelige konfirmasjonsmesser på lørdag og i dag søndagsmessene.
Takk til p. Tao som ble sendt av biskopen for å vikariere i fermingsmessene. Og det gjorde han på en veldig fin måte. P. Tao fortalte de unge at de var i kirken fordi Gud ville det. Hver enkelt av dem var kalt. Dagens feiring handlet i bunn og grunn om Gud, ikke så mye om konfirmantene eller oss andre som var tilstede. Gud bekrefter sin kjærlighet til hver og en av konfirmantene, til hver og en av oss.
Så spurte presten konfirmantene hva som hadde vært deres første bønn. Den aller første. Et av forslagene fra konfirmantene var: «Fader vår». Ja fint, men den kom senere, svarte p. Tao. Nei, den aller første bønnen handlet ikke om at vi snakker, at vi henvender oss til Gud med ord. Den ba vi da vi ble unnfanget, da vi kom til livet. Gud vil at vi lever, fortalte p. Tao de unge. Og dette utgjør vår verdighet, vår umistelige verdighet som Guds barn.
P. Tao forklarte det med flere eksempler. Han tok ut en 200-seddel av pungen og viste den konfirmantene. Hva er denne verdt, spurte han? Så krøllet han seddelen og spurte igjen. Og så kastet han den på gulvet, tråkket på den og spurte igjen. Svaret i alle tre tilfeller: Verdien var og forble 200 kroner. Det var som med oss mennesker, utdypet p. Tao. Oså når vi blir mobbet, tråkket på, når vi føler oss deprimerte, ensomme, når vi tviler på Gud, på Kirken, på hele livet: Gud er der for oss, vi er elsket, uansett. «Husk det og tar det med i livet deres», oppfordret presten de unge.
Søndagens høymesse ble feiret av pastor Oddvar, en kjent skikkelse på Enerhaugen. Han tok utgangspunkt i evangeliets hebraiske ord: Effata – åpne dine ører. Han fortalte om mor Teresa, dagens helgen, som hadde ørene åpne da hun fikk Guds kall om å jobbe med de aller fattigste i Kalkutta, India. Pastor Oddvar avsluttet sin preken med en bønn som gjelder oss alle: La oss be til Gud at han holder våre ører åpne. Amen!
