Dere står ikke under lov, men under nåde – Refleksjon over dagens lesning Rom 6,12-18
Høyt elskede, la ikke synden være herre over legemet, selv om det er døden underkastet, slik at dere adlyder alle dets begjær. Still ikke deres kropp i syndens tjeneste ved å gjøre den til redskap for uretten; men still dere til tjeneste for Gud, som mennesker som levende er vendt tilbake fra de døde, og gjør deres kropp til redskap for rettferdigheten. For synden skal sannelig ikke kunne herske over dere mer, såvisst som dere står, ikke under noen lov, men under nåde.
Paulus sier to flotte ting i lesningen: Still dere til tjeneste for Gud. Og: Vi står ikke under noen lov, men under nåde.
Står vi under Guds nåde, så er vi trygge. Vi kan droppe våre bekymringer og skrupler. Og vi er frie. Friheten er ikke slik ment at vi kan gjøre hva vi vil uten å ta hensyn til andre. Nei, det er en frihet som setter oss i stand til å tjene. Og denne tjenesten gir våre liv mening.
Dess mindre et menneske tenker på seg selv, dess mer et menneske gjør for andre, dess mer sympati, kontakt og kjærlighet mottar det og dess mer mening erfarer det i sitt liv. Erfaringen viser hvor meningen ligger: ikke i materiell velstand, men i å møte og elske mennesker.
Uten mening i våre liv kan vi ikke leve. Vi alle er på leting etter mening. Og husk: Noe er ikke meningsfylt fordi det gjør oss lykkelig. Nei, det er omvendt: Noe gjør oss lykkelig fordi det er meningsfylt.
Sånt sett kan vi være glade tjenere.